NRK Meny
Kommentar

PST må kontrolleres

PST ignorerer Stortinget, mens justisministeren ser en annen vei. Det gir grunn til bekymring. En sterk hemmelig tjeneste må ha sterk demokratisk kontroll.

Benedicte Bjørnland

Stortingets forutsetning var at det skulle varsles når PST rigget falske basestasjoner for å avlytte telefoner. PST har likevel ikke varslet. PST-sjef Benedicte Bjørnland mener at varslingsplikten er i strid med bestemmelsene om taushetsplikt.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Etter terrorangrepene 22. juli har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fått nesten alle de fullmaktene de har bedt om. En hemmelig tjeneste med vide fullmakter krever sterk demokratisk kontroll. Ellers risikerer vi «en stat i staten». Nå ser kontrollen ut til å mangle. PST ignorerer Stortinget, og justisministeren ser en annen vei.

En hemmelig tjeneste med vide fullmakter, krever sterk demokratisk kontroll.

Eva Nordlund, kommentator i NRK

Mens vi spør oss: Er det andre deler av lovverket PST finner det for godt å ignorere ? Og når landets justisminister ikke reagerer, hvem skal reagere da?

PST trosser Stortinget

Før jul avslørte Aftenposten en rekke falske basestasjoner i strøkene rundt Stortinget. Fra slike stasjoner kan en avlytte telefonsamtaler, lese tekstmeldinger eller avlytte rommet telefonen befinner seg i. Først avviste justisminister Anders Anundsen at stasjonene kunne være norske. Nå er han kommet på andre tanker. I et brev til Stortinget, er ikke justisministeren lenger så sikker på at stasjonene ikke betjenes fra Norge. Det tok ham altså litt tid. PST etterforsker fortsatt saken, og vi vet ennå ikke hvem som overvåker fra disse stasjonene. Vi vet ikke om det kan være politiet selv.

Da bør ord som maktfordelingsprinsipp og demokrati sitte løst. Og komme raskt.

Eva Nordlund, kommentator i NRK

Men vi vet at PST har drevet mobilovervåking i strid med loven. Det avslørte Aftenposten denne uka. PST har ikke varslet tilsynsmyndigheten når de har satt opp sine falske basestasjoner, slik lovverket krever.

Feil svar, Anundsen.

Aftenposten stiller justisminister Anundsen spørsmålet «Deler du PSTs forståelse av at de ikke har trengt å varsle?» Anundsen svarer: «Det må du nesten ta med PST.» Det er feil svar. Når de hemmelige tjenestene ser bort fra lovverket, bør nok ikke justisministeren blunke før han svarer. Da bør ord som maktfordelingsprinsipp og demokrati sitte løst. Og komme raskt.

Er det andre deler av lovverket PST finner det for godt å ignorere ?

Eva Nordlund, kommentator i NRK

Politiet fikk for halvannet år siden utvidede fullmakter til å bruke falske basestasjoner for å overvåke mobiltrafikk. Stortingets forutsetning var at det skulle varsles når slikt utstyr ble rigget. PST har altså likevel ikke varslet. PST-sjef Benedicte Bjørnland mener at varslingsplikten er i strid med taushetsplikten. PST mener de har en «god» grunn til å ignorere lovverket Stortinget har vedtatt.

LES OGSÅ: Lov og rett i Nydalen.

Ignorerer PST flere lover?

Har PST hatt andre «gode» grunner til å se bort fra andre lovregler? «Hensynet til Rikets sikkerhet» er jo en tungveiende grunn. Vi vet hemmelige tjenester i andre land har brukt «hensynet til rikets sikkerhet» ganske hemningsløst som begrunnelse for metoder som ikke hører demokratiet til.

Slik som da amerikanske National Security Agency (NSA) overvåket Tysklands kansler Angela Merkel og FNs generalsekretær Ban Ki-moon. NSA har holdt seg med sine egne hemmelige hjemler, de har hatt sine egne «gode grunner». Og hadde det ikke vært for Edvard Snowden og andre varslere, så hadde NSA fortsatt på samme skamløse vis med å bryte menneskerettighetene utenfor landets grenser. Nå vet vi i det minste hva NSA er kapable til. «Snowdens avsløringer viser at myndighetenes siktepunkt er at de skal vite alt om alle», sier tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund.

Når PST ignorerer Stortinget, tærer det kraftig på tilliten.

Eva Nordlund, kommentator i NRK

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter.

Ikke glem Lund-kommisjonen

Vi har vår egen skandale. PSTs forløper het Politiets overvåkingstjeneste (POT). På 90-tallet ledet Ketil Lund arbeidet med å avdekke POTs omfattende maktmisbruk. POTs politiske overvåking var omfattende. Sammenblandingen mellom Arbeiderpartiet og POT var særdeles kritikkverdig. En rekke folk ble registrert i strid med instruksen. Avsløringene i Lund-rapporten er en skamplett på norsk historie. For å bli kvitt skandale-stempelet og etablere ny tillit ble «overvåkingspolitiet» erstattet av «sikkerhetspolitiet».

Nå har sikkerhetspolitiet gjennom nytt lovverk i årene etter 11. september 2001, fått overvåkingsmuligheter det gamle POT ikke var i nærheten av.

«Sammenlignet med dagens overvåkingsnivå, var nivået da Lundkommisjonen avga sin rapport for ingenting å regne», sier Ketil Lund.

Frykt er ikke nok

Det er liten tvil om at terrorfaren er større enn den var. Samtidig bidrar både politikere og media i en viss grad til å forsterke frykten. Frykt i befolkningen er en nødvendig betingelse for stadig mer omfattende overvåking. For å bruke Ketil Lunds ord: «Frykten er en del av overvåkingsinteressenes tilvenningsstrategier».

Men i et demokrati må vide fullmakter til overvåking og kontroll forankres i mer enn frykt. Det må også være forankring i folkets tillit. Vi må kunne stole på PST. Stole på at tjenestens virksomhet er i tråd med demokratiet og rettsstatens prinsipper.

Når PST ignorerer Stortinget, tærer det kraftig på tilliten. Når justisministeren attpåtil ser en annen vei, øker bekymringen.