NRK Meny
Kronikk

Prosjekt perfekt

Vi i mediene må ta vår del av skylda for at en del unge kvinner tror at karbohydrater er farlige og at de mishandler barna sine hvis de ikke lager all mat fra grunnen av.

17152803 Cooking Matlaging

«Riktignok er dagens familier mer likestilte og arbeidslivet mer fleksibelt organisert. Men: Kvinner skal fortsatt være perfekte, og det er her problemet ligger», siterer kronikkforfatteren den britiske journalisten Shirley Conran.

Foto: Frank May / NTB scanpix

Denne kronikken er den andre i en serie om kvinners opplevde sosiale og kommersielle press. Den første var «Pres(s)tasjonen ved å være mann» av Jørgen Lorentzen (14. juli).

I en artikkel som forsøkte å finne ut av hvorfor kvinners sykefravær har steget så mye mer enn menns siden 70-tallet, intervjuet Aftenposten for et par måneder siden en kvinne fra Jessheim på 40 år og moren hennes på 66. Begge hadde vært fulltidsarbeidende småbarnsmødre. Men datteren hadde møtt veggen. Hun var utslitt av jobb, familie og sosialt press, og gikk rundt og tenkte på når hun skulle få gjort i stand bunaden til 17. mai, og hvor langt hun var kommet med julekalendergavene til barna. All mat laget hun fra grunnen av, slik hun hadde lært fra mediene.

Det var da man kunne høre morens stemme bli litt skarpere: «Det hendte at vi kunne ha brødskiver til middag. Og det gikk helt fint».

«Livet er for kort …»

Da jeg var liten, syntes jeg det var stas de gangene vi kunne spise brødskiver til middag (stort sett når faren min var borte). Moren min var ikke glad i å lage hverdagsmat, selv om hun verken jobbet full tid, trente, strøk eller bakte. Jeg kan huske at hun leste en bok av journalisten Shirley Conran, som het «Superwoman», og som forsøkte å beskrive tidsklemma før den fikk et eget navn. Conran ble kjent for utsagnet om at «livet er for kort til å stuffe sjampinjonger». I likhet med Simone de Beauvoir – og til en viss grad moren min – prioriterte hun ikke matlaging.

Moren min var ikke glad i å lage hverdagsmat, selv om hun verken jobbet full tid, trente, strøk eller bakte.

Hege Duckert

I et intervju med avisa The Guardian sier den nå åttito år gamle Conran at utviklingen for kvinner ikke er blitt som hun hadde håpet og trodd, den gang hun skrev «Superwoman». Riktignok er dagens familier mer likestilte og arbeidslivet mer fleksibelt organisert. Men: Kvinner skal fortsatt være perfekte, sier hun, og det er her problemet ligger.

Kronikken fortsetter under videovinduet:

Bård Tufte Johansen snakker om sosialt "press", for eksempel presset til å lage spesielle nistepakker til barna.

Cupcakes og karnevalskostymer

Professor Arnstein Mykletun kaller det «trippelbyrdehypotesen». Vi som jobber i mediene må ta vår del av skylda for at en del unge kvinner i dag tror at karbohydrater er farlige og at de mishandler barna sine hvis de ikke lager all mat fra grunnen av. Eller kjører dem til fotball og fiolintimer tre ganger i uka og byr på perfekte cupcakes og artige karnevalskostymer når de har bursdag.

At noen kreative sjeler finner mening i å lage morsomme figurer i matpakkene til barna sine, er ikke ment som en provokasjon.

Hege Duckert

At noen kreative sjeler finner mening i å lage morsomme figurer i matpakkene til barna sine, er ikke ment som en provokasjon og betyr heller ikke at alle må gjøre det samme. Shirley Conran sa en gang at det er mulig å få alt – bare ikke samtidig. Det går helt fint å spise brødskiver til middag iblant.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Følelsen av å mangle noe

Alle opplever press. Det er ikke mulig å komme seg gjennom barndom og ungdom uten å kjenne seg hjelpeløs i forhold til forventninger. Men voksne mennesker må kunne sette en grense. Den grensen fungerer bare hvis den blir respektert, altså at vi ikke forventer mer av andre enn av oss selv og husker på at vi bidrar til normene i nærmiljøet. Vi lever i et overflodssamfunn der mange likevel føler at de mangler noe – det være seg tid, oppmerksomhet, anerkjennelse, søvn eller flat mage. Mangelen oppleves som reell, men er det nødvendigvis ikke.

Voksne mennesker må kunne sette en grense.

Hege Duckert

Likelønn, fordeling av ansvar hjemme og anledning til lik deltakelse i arbeidslivet er viktig. Det er et samfunnsproblem hvis strevet etter perfeksjon går utover evnen til å spise, sove og arbeide. Og det er et problem hvis trening, slanking og kalendergaver til barna blir like viktig som å jobbe.

Kvinnen er fortsatt «den andre»

Hvorfor er det kvinner som opplever mest press? Den som lurer kan ta en titt på de 55 bildene feministen Marta Breen har lagt ut på bloggen sin, og som utgjør en katalog av bilder som kvinner kan måle seg mot. Jeg har aldri sett en liknende for menn. Selv i vårt likestilte samfunn fremstilles ikke menn og kvinner likt i reklame eller i mediene, kvinnen er fortsatt «den andre». Kvinnelige norske toppledere får spørsmål om hvordan de balanserer jobben mot familien og resten av livet. Jo oftere spørsmålet stilles, desto mer legitimt fremstår det. Og det stilles ikke like ofte til menn i tidsklemma.

Selv i vårt likestilte samfunn fremstilles ikke menn og kvinner likt.

Hege Duckert

Det betyr ikke at alle kvinner med barn går og tenker på julekalendergaver gjennom sommerferien. Men gjensynet med Shirley Conran minnet meg om setningen hun ble nest mest kjent for (etter den med champignonen): First things first, second things never.

Ta det med ro, og spis en brødskive.