Replikk

Private styrer ikke verdiarbeidet i idretten

Det er sluttresultatet som teller. Derfor må alle gode krefter jobber sammen i likestillingskampen i idretten.

Kjøll

Hele idrettsorganisasjonen må jobbe sammen for likestilling, gjerne med støtte fra næringslivet, skriver idrettspresidenten. Bildet er tatt under et pressetreff om idrett og korona i april i fjor.

Foto: Terje Pedersen

Private aktører overtar ikke styringen av verdiarbeidet i norsk idrett, slik NRKs sportskommentator hevder i gårsdagens kommentar på nrk.no. De støtter idrettens verdiarbeid. Det er en vesentlig forskjell.

Idretten og næringslivet har lange tradisjoner for å jobbe tett og godt sammen mot felles mål for å styrke verdiarbeidet i norsk idrett.

Verdiprosjektet «Like muligheter», hvor utøvere, tre særforbund og gode samarbeidspartnere nå skal jobbe for å sikre jenter like gode rammebetingelser som gutter i toppidretten, er et flott initiativ, som viser hvordan flere gode krefter jobber sammen mot felles mål.

Vi opplever at sponsorer og samarbeidspartnere ønsker å støtte opp om verdiarbeidet i norsk idrett.

Selv om vi slett ikke er fornøyd med dagens situasjon, ser vi likevel at utviklingen går i riktig retning på mange fronter.

Her har vi sett en rekke initiativ gjennom årene, både i samarbeid med NIF, særforbund, klubber og lag, og på flere fronter: Arbeidet for likestilling, tiltak mot alle former for diskriminering, sikre mangfold og andre verdiområder som norsk idrett prioriterer høyt og jobber med hver eneste dag.

I likestillingskampen må alle gode krefter jobbe sammen, og det er sluttresultatet som teller.

NIF har også sponsorer på likestilling

NIF har i dag blant annet en samarbeidsavtale med Norsk Tipping hvor «like muligheter» er regulert som et spesifikt samarbeidsområde i avtalen. Dette er i tråd med FNs bærekraftsmål nr. fem som sier at likestilling er en menneskerett.

Dette har også vært et felles satsingsområde siden 2017. I dette prosjektet øremerkes midler til jentesatsing innenfor særskilte idretter.

For 2021 mottar følgende særforbund og grener tilskudd til særskilte tiltak for økt satsing på jentenes rammevilkår, gjennom NIF-avtalen med Norsk Tipping:

Norges Skiforbunds grener hopp og kombinert, Bordtennisforbundet, Bryteforbundet, Roforbundet og Studentidrettsforbundet. I tillegg gjøres en rekke tiltak for å fremme kjønnsbalanse. Det er jenteprosjekter, tiltak for flere kvinnelige trenere, mentorprogrammer med mer.

Kritikk for manglende oppfølging

Under lanseringstreffet av «Like muligheter» i Holmenkollen intervjuet NRK to av våre flotte utøvere, Amalie Iuel og Maren Lundby, som rettet kritikk til NIF for manglende oppfølging av likestillingsarbeidet.

Referansen var en NRK-undersøkelse før jul og et enkeltstående funn som viser at gutter i større grad enn jenter får tilgang til betalte trenere i barne- og ungdomsidretten.

Fra NIFs side har det vært viktig å gjøre et kartleggingsarbeid i etterkant av de funnene vi ble presentert fra NRK-undersøkelsen hvor et utvalg av dagens toppidrettsutøvere ble spurt om tilgangen til betalte trenere under sin egen oppvekst.

Dette tilsier at referansen for funnene i undersøkelsen ligger noen år tilbake i tid. Et første oppfølgingstiltak som NIF gjorde i etterkant av denne undersøkelsen, var derfor å ta kontakt med flere særforbund for å få deres vurderinger av de faktiske funnene i undersøkelsen og om disse er like relevante i dag.

Innen 2023 skal det være minst 40 prosent kvinner i ledende posisjoner i særforbund og idrettskretser.

I tillegg har NIF vært i dialog med forskningsmiljøer for å innhente kunnskap som er relevant i forbindelse med denne problemstillingen.

Når dette så blir omtalt i NRKs nettsak som «NIF har bare tatt noen telefoner til noen særforbund», og utøverne får gjengitt denne formuleringen i intervjusituasjonen med et spørsmål om hvorvidt de mener NIF gjør nok for likestilling i norsk idrett, får man jo svar «på tiltale».

NIF jobber for likestilling i norsk idrett

Heldigvis gjøres det langt mer enn dette. NIF har i mange år jobbet systematisk og strukturert for likestilling innenfor flere fokusområder i norsk idrett. Vi har regelmessig oppfølging av dette arbeidet med både særforbund og idrettskretser, på flere nivåer.

Senest nå i høst var temaet oppe i idrettsstyremøte hvor vi fattet et vedtak om et ambisiøst mål som forplikter. Innen 2023 skal det være minst 40 prosent kvinner i ledende posisjoner i særforbund og idrettskretser.

NIF har selvsagt også en forventning om likestilt tilgang til kompetente trenere.

Og selv om vi slett ikke er fornøyd med dagens situasjon, verken når det gjelder andelen kvinner i medlemsmassen, konkurransevilkår (eks. ulikt premienivå og tilgang til felles anlegg) eller kjønnsfordeling i ledende posisjoner i idretten, ser vi likevel at utviklingen går i riktig retning på mange fronter.

Dette gjelder ikke minst medlemsutviklingen, hvor brorparten av veksten i medlemsmassen de siste årene skyldes økt tilvekst av jenter.

Arbeidet går for seint

NIF har selvsagt også en forventning om likestilt tilgang til kompetente trenere for jenter og gutter i barne- og ungdomsidretten.

Og der det foreligger dokumentasjon som tilsier at slik tilgang er ulikt fordelt mellom jenter og gutter, må dette tas tak i og innrapporteres til klubb eller overordnet organisasjonsledd med mål om strakstiltak for å endre praksis.

På dette feltet må hele idrettsorganisasjonen jobbe sammen, og gjerne med støtte fra næringslivet, for å sette inn målrettede tiltak som kan snu et slikt situasjonsbilde raskest mulig.

Dette er uansett ikke et arbeid som er gjort på noen få uker, slik NRKs sportskommentator kanskje har forventninger om.

Likestillingsarbeidet i norsk idrett går altfor sent vil mange hevde, og det er jeg helt enig i. Derfor er denne problemstillingen adressert så høyt på agendaen i idrettsstyret og vil bli fulgt opp deretter.

Og la det være helt klart; vi ønsker gjerne flere støttespillere med på laget.

FØLG DEBATTEN: