I NRK ytring kritiserer Thea Kjendlie meg, uten at jeg helt kjenner mine meninger igjen. Jeg vil likevel takke for en anledning til å ta et oppgjør med noen utbredte ideer om skatt, næringsliv og hvordan vi skaper verdier i fellesskap.
La meg starte med å ta opp ordet «verdiskaperne», som hos Kjendlie er synonymt med de rike eierne som reiser til Sveits. Jeg tror alle debatter om dette må starte med at verdiskaperne er de som utfører arbeidet. De som eier er alltid del av et fellesskap, og ingen skaper verdier alene. Vi er alle avhengige av hverandre.
Det er også viktig å minne om at vanlige lønnsmottakere betaler en langt større del av sin inntekt i skatt, enn de aller rikeste gjør.
Det andre jeg vil ta opp, er ideen om en skattekonkurranse. Hun mener at Norge taper, og at formuesskatten gjør oss til et dårligere land å eie og drive næring i enn land uten formuesskatt.
Det stemmer ikke.
Landet vårt blir jevnlig kåret til å være et av de aller beste landene å drive og eie næringsliv i hele verden. Det er god grunn til å anta at det skyldes at vi er et samfunn med høy tillit, god infrastruktur og en trygg velferdsstat. Et omfordelende skattesystem bidrar til dette. Det vil også alltid være andre land der man kan sette en lavere skattesats.
Å drive slik konkurranse blir et race mot bunnen, der skatteparadis som Sveits alltid vil vinne. Og dermed undergraver de resten av verdens muligheter til å skape gode velferdsstater med lav ulikhet og høy tillit.
Det merkelige med denne debatten er at den handler om ord, og ikke handlingene til de superrike som har dratt til Sveits for å slippe å betale skatt.
Når skatteflyktninger reiser med sin formue, undergraver de vår felles rikdom. Det er skadelig for oppslutningen om skattesystemet. Og det har konkrete konsekvenser.
Det gjør for det første at alle vi som blir igjen må betale mer skatt. Og for hver person som reiser, blir det lettere for alle de som reiser etterpå. Det gjør det kanskje mer sosialt akseptert å snike seg unna skatt.
Hvorfor skal folk flest betale sin skatt med glede, når mange av landets absolutt rikeste menn kan slippe?
Hvis Røkke ikke allerede hadde reist, ville jeg for øvrig ikke bedt ham ryke og reise. Nå kommer jeg fra en del av landet som har hatt et særlig hardt møte med Røkke, mer enn andre deler av Norge. Han fikk tildelt kvoter uten å leve opp til forpliktelsene med å levere til kystsamfunn i nord.
Det gikk hardt ut over fiskeindustrien, og lokalsamfunn ble rammet knallhardt.
Formuesskatten som Sveits-flyktningene flykter fra, er en rettferdig skatt. Det er en skatt på personlig formue, der mennesker som har store verdier i sitt personlige eie og kontroll, betaler en liten andel av den formuen til fellesskapet hvert år. Det er en av de viktigste fordelingsmekanismene vi har. Uten den hadde mange av landets aller, aller rikeste nesten ikke betalt en krone i skatt.
Og formuesskatten bidrar til fellesskapets goder: utdanning, infrastruktur, eldreomsorg, sikkerhet. Nettopp de verdiene som så ender opp med å bidra til å gjøre norsk næringsliv sterkt. Og forskningen tyder veldig sterkt på at den ikke er til skade for norsk næringsliv, tross iherdige forsøk fra noen av landets rikeste mennesker på å skape inntrykk av det motsatte.
Følg debatten:
