Hopp til innhold

Pride og profitt

Hvis bedrifter vil henge regnbueflagg på kontoret i Oslo, får de jammen gjøre det i Baltikum og Polen også.

Prideparaden i Oslo 2018

Det er ingen tvil om at mange forsøker å sko seg kommersielt på Pride, skriver kronikkforfatteren. (Bildet er fra Pride-paraden i Oslo i 2018).

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Det er mye profitt i toleranse, åpenhet og respekt. Slik avslutter en humorvideo fra NRK Satiriks om hvordan regnbueflagget nå brukes kommersielt for å selge produkter under Pride-festivaler til et publikum som omfavner disse verdiene.

De bruker på spøk Equinor, H & M og Kongsberggruppen som eksempler på bedrifter som øker profitten sin med å signalisere verdiene gjennom regnbuelogo for oljeutvinning, T-skjorter produsert av barnearbeidere i Kambodsja og bombene som falt i Libya.

De som nå trykker regnbueflagget til sitt bryst var ikke der da homofile ble jaget ut av barer og banket opp på gatene av politiet.

Dette har selvsagt ikke skjedd, men det er ingen tvil om at mange forsøker å sko seg kommersielt på Pride og det store publikum som identifiserer seg med LHBTIQ eller støtter alles rett til å være seg selv. Er det noe galt i det, kan man spørre.

De som nå trykker regnbueflagget til sitt bryst var ikke der da homofile ble jaget ut av barer og banket opp på gatene av politiet. De pengesterke var ikke der da homobevegelsen organiserte seg og kjempet for sine og andres rettigheter. De kommersielle kreftene var for redd for sitt eget omdømme og inntjening til å trykke regnbueflagget til sitt bryst.

At de som har tatt kampen, ofte til stor personlig kostnad, blir opprørte av at noen andre skor seg på deres seier, er fullt ut forståelig. Men er ikke den kommersielle utnyttelsen egentlig en seier?

Kommersielle interesser må gjerne omfavnes, men stilles krav til.

Det er forskjell på å utnytte de kommersielle kreftene, og bli utnyttet av dem. I Amsterdam er den offisielle Priden blitt så kommersialisert den ikke lenger oppleves som den feiringen, markeringen og kampen den er. For Pride er mer enn en fest. Det er en markering av kampen så mange har kjempet og fortsatt kjemper.

Paraden er en marsj for rettigheter. Det er mange knyttede never under paljettene og skjulte tårer bak parolene. Kommersielle interesser må gjerne omfavnes, men stilles krav til.

Støtte til Pride kan ikke bare gjelde der de kan kapitalisere på den, men også i land der det koster dem noe. Henger de regnbueflagget på kontoret i Oslo, så får de gjøre det i Baltikum og Polen også.

Da Åpne Høyre kjørte en kampanje da restauranter og barer åpnet opp etter påske, var overskriften for å støtte lokalt næringsliv at «Dere har støttet vår kamp for frihet. Nå støtter vi dere». En venn av meg la til «kjøp champagne» i statusoppdateringen på Facebook. Man er da Høyre.

Min frihet begrenses dersom min nestes frihet er begrenset.

Men da jeg spurte om de ikke kunne legge ut hvilke steder det handlet om, utover de åpenbare, så fikk jeg til svar de som har vært skjøvet ut vet godt hvor de alltid har vært velkomne. Det er mulig at noen selskaper utnytter Pride-bevegelsens nyvunne aksept, men de det gjelder vet godt hvem som var der for dem og hvem som ikke var der.

Da DNB kjørte en voldsom kampanje under Pride i Oslo for et par år siden, ble de utfordret på hvorfor DNB ikke kjørte samme kampanje i Latvia under Baltikum Pride. Da var svaret at hvert land har sin markedsstrategi. Det skaper ikke troverdighet for en genuin bedrift eller bedriftskultur for toleranse, åpenhet og respekt.

Det motsatte skjedde da leder av Åpne Høyre, Helge Ytterøy L’Orange, ble spurt av Aftenposten for 20 år siden om han kunne intervjues om det å være åpen homo på arbeidsplassen, som da var Tele Danmark i Norge.

Da han kontaktet kommunikasjonsavdelingen på hovedkontoret i København, svarte de at de veldig gjerne ville at han skulle stille. Som et selskap som oppfordret til mangfold og respekt, satte de pris på om han ville og kunne bidra til å bygge en slik profil også i Norge.

For Pride er mer enn en fest.

Men det er likevel ikke de bedriftene som får solgt litt ekstra med regnbueflagget på som profitterer mest. De bedriftene som tjener på det er de som virkelig forstår verdien av toleranse, åpenhet og respekt i arbeidslivet.

Dette må de vise gjennom ansettelser, intern bedriftskultur og valg av leverandører gjennom hele verdikjeden. Disse bedriftene vil tjene på å ansette de beste hodene, ha det mest kreative miljøet, de mest lojale ansatte og det beste omdømmet.

Jeg håper virkelig de ler hele veien til banken.

For jeg håper og tror inderlig på at toleranse, åpenhet og respekt lønner seg i alle deler av samfunnet. Min frihet begrenses dersom min nestes frihet er begrenset. Dersom noen må bruke mer tid på å beskytte seg enn å utfolde seg. Dersom arbeidsmarkedet er stengt for noen, så taper hele samfunnet på det. Ingen er virkelig fri før alle er fri.

Happy pride. Og kjøp champagne!