NRK Meny
Kommentar

Pressen må verne ytringsfriheten

Terrorangrep mot det frie ord er ikke en kamp mellom muslimer og andre. Det er en kamp for ytringsfrihet og mot ekstremisme.

Blomster, lys og brev i solidaritet med ofrene for terrorangrepet i Paris

Blomster, lys og brev i solidaritet med ofrene for terrorangrepet i Paris sees her utenfor den franske ambassaden i Paris.

Foto: ODD ANDERSEN / Afp

Vi har fått høre at internasjonal terror mot pressen er noe vi må forvente. Vi har sett at fri og uavhengig journalistikk har blitt et terrormål. Å utfordre ekstreme krefter koster liv.

Nett-TV: Se «Debatten» om terror i Paris

Likevel er attentatet mot satiremagasinet Charlie Hebdo rystende. Og det har startet opp igjen en debatt om grensene for ytrings- og pressefrihet som for alvor startet for ti år siden. Det oppsto demonstrasjoner og strid både i Vesten og i muslimske land da Morgenavisen Jyllands-Posten i 2005 offentliggjorde tolv karikaturer av den islamske profeten Muhammed. Den nye virkeligheten, også for redaktører i et fritt og fredelig hjørne av verden, var at det vi i pressen publiserte ett sted, fikk alvorlige konsekvenser et annet sted.

Laster Twitter-innhold

Da terroren rammet Paris i går, valgte vi å vise bilder av magasinets forsider. Vi kan ikke fortelle hva dette bladet er og hva som har utløst aggresjonen, dersom vi ikke viser frem hva som antakelig har ført til angrepet. Det ville være en uakseptabel begrensning av journalistikken dersom vi ikke kunne formidle bakgrunnen og gi folk hele bildet. Det handler ikke om å aksjonere. Det handler ikke om krenkelse. Det handler om å drive sannferdig journalistikk.

Autoritetene må beskytte ytringsfriheten

Mediene har et samfunnsoppdrag. For NRK som allmennkringkaster betyr det å bidra til en offentlighet der et mangfold av meninger, livssyn og holdninger får spille seg ut og møte hverandre. Det er en forutsetning å ha en fri debatt og meningsmangfold dersom vi skal kunne drive brobygging mellom ulike grupper.

Det å utfordre maktpersoner og ledere, er en viktig del av samfunnsdebatten

Det å utfordre maktpersoner og ledere, er en viktig del av samfunnsdebatten. Noen ganger er det bare morsomt, andre ganger er det et alvorlig budskap, en kritikk eller annen brodd. Noen ganger kan det være sårende for enkeltpersoner eller for grupper som føler seg rammet.

Den norske kirke og norske prester har måttet finne seg i å bli tullet med av norske komikere. 1981 ble det stort oppstyr da humortrioen KLM, bestående av Lars Mjøen, Knut Lystad og Trond Kirkvaag brukte prestekrager til ringspill og frisbee i NRKs lørdagsshow «Klin kokos».

Det fremstår uskyldig i dag, men den gangen var det alvor og KLMs stunt ble ansett for å være dristig satire. Humoristenes stunt var flere ganger oppe i Stortinget, og kristne seere og presteforeningen reagerte skarpt. Det ble til og med trykket ferdige protestbrev man kunne sende inn til NRK. En gang var altså kristenhumor kontroversielt, og det å tulle med norske prester ble sett på som dristig satire.

I et fritt samfunn må det være lov å utfordre autoriteter og utfordre grenser

Debatten rundt KLMs sketsjer eller sensuren av Monty Pythons Life of Brian, kan virke som banale eksempler når man tenker på gårsdagens grusomheter. Men de debattene er uttrykk for den samme, fundamentale verdien: I et fritt samfunn må det være lov å utfordre autoriteter og utfordre grenser.

Det kan fremstå som et paradoks at den franske presidenten François Hollande i går sto frem og forsvarte satiremagasinets rett til å trykke disse karikaturene, når dette kanskje er det bladet som har gjort mest narr av ham. Men det er ikke et paradoks, det er tvert i mot en viktig sammenheng her: I land med politisk frihet og pressefrihet trenger vi ledere som står frem og forsvarer pressens rett til å kritisere og utfordre makten – også når det rammer dem selv.

Kan ikke akseptere grusomheten

Vi må aldri akseptere slike grusomheter som en berettiget konsekvens av andres ytringer. Det er ekstremisme. Terrorister som de som begikk grusomhetene i Frankrike ser etter anledninger til å markere sine ekstreme synspunkter med vold. Det er derfor viktig å understreke: Det vi ser nå er ikke en kamp mellom muslimer og andre. Det er en kamp for pressefrihet og ytringsfrihet og mot ekstremisme.

Vi må aldri akseptere slike grusomheter som en berettiget konsekvens av andres ytringer. Det er ekstremisme

Voldelige terrorangrep som vi ser i Paris har mange sosiale og politiske årsaker. Det er store, komplekse og globale årsaker til denne terroren som det er opp til verdens ledere å møte. Vår jobb i mediene er å passe på ytringsfrihetens grenser.

Man skal kunne forsvare at andre benytter seg av retten til å ytre seg krenkende og kontroversielt - også når man selv mener det er galt å fremme disse ytringene.

En redaktør i et satireblad har selvsagt en helt annen oppgave enn en allmennkringkaster. Det som likevel er klart, er at Charlie Hebdo viser en imponerende kampvilje for den frie pennen. I dag fikk vi vite at det terrorammede magasinet i Frankrike kommer ut med sitt nummer som planlagt. Vi i den norske pressen skal hegne om det frie ord sammen med våre kollegaer i Frankrike, som denne uken har blitt utsatt for sterke prøvelser.

SE OGSÅ: Debatten fra onsdag 8. januar om Charlie Hebdo-angrepet.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.