Pres(s)tasjonen ved å være mann

Denne kronikken er den første i en serie om kvinners opplevde sosiale og kommersielle press. Les mer om serien i faktaboksen til høyre.

At kvinner utsettes for press vet enhver, både unge og gamle, avisene fyller spaltemetere med presset mot unge kvinner, helsepersonell er dypt bekymret for kroppspresset, idretten sliter med det og den kulørte ukepressen lever av det. Presset om å være vellykket, pen, veltrent, passe velformet kropp velter over unge jenter fra de er 10–12 år gamle.

Presset er en nærmest naturlig del av sosialiseringen til kvinne. Bli med eller fall utenfor! Slik lyder ekkoet av det massemediale kravet til kvinnene. Heldigvis vet vi at svært mange kvinner, når de blir eldre, driter i det. De fleste ser forbi umiddelbare krav til spesifikke kroppsformer og værensmåter og konsentrerer seg om utdanning og jobb. Det betyr ikke at de er uberørt av presset, men de fortsetter å ha leverpostei og gul- og brunost på brødskiva til ungene når de kommer så langt, mer er det ikke tid til for et vanlig ektepar med små barn.

Presses ikke mennene?

Hva så med mennene? Føler de noe press siden vi leser så lite om det?

Menn er ikke like sexy som kvinner og selger langt færre aviser. Kvinnelig kroppspress er lekrere å illustrere enn mannlig. Presset på å være mann, riktig mann, har imidlertid vært der lenge.

Før i tiden holdt det imidlertid å få seg en kompetanse og en jobb for å kunne bli en grepa kar og få seg dame og familie. Så lenge man kunne forsørge en familie, eller levere lønningsposen på en fredag, så ble man ansett for å være en verdig mann i samfunnet. Så lenge man holdt seg unna spriten og gamblingen kunne det gå bra. Isak på Sellanrå og de andre mannlige nybyggerne i Knut Hamsuns Markens grøde kunne bare sende ut beskjed om at de trengte et kvinnfolk, og det fikk de så lenge de kunne jobbe og slite og gjøre myrene om til fruktbare åkre. Presset var der og det var tydelig, men det kunne løses gjennom hardt arbeid. Det var ikke nødvendig å kunne snakke så mye i tillegg.

Kronikken fortsetter under videovinduet!

Stor, tøff, sterk

På samme tid som presset mot kvinner har økt gjennom urbaniseringen, moderniseringen og kommersialisering av samfunnet har presset mot menn også økt. Spør jeg sønnene mine istemmer de klart i at det er et voldsomt press på gutta for å være tøff og sterk og kul. Aldri har så mange unge gutter fylt treningsstudio for å presse fram den rette kroppen. Det holder ikke lenger med vanlig idrett, kroppen må formes gjennom spesifikke programmer, gjerne med proteinpulver og noko attåt i tillegg.

Presset handler imidlertid ikke bare om veltrente kropper. Andre elementer kan ha stor betydning og være utslagsgivende i visse perioder. Er man fra naturens side et hode høyere enn de andre har man mye å gå på i ungdomsårene. I tillegg kommer også for gutter presset på mote, klær, estetisk sans og perfeksjonering av stilen. Også gutta må følge med i utviklingen.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Menn skal prestere

Det viktigste presset på menn er likevel et kontinuerlig krav om å prestere. Menn skal være raskest, høyest, lengst, rikest, best i hva det skal være. Menn driver en kontinuerlig stilltiende kamp seg imellom om å være best. Vel, riktignok ikke alltid stilltiende, mange liker også å vise det fram, være prangende og skrytende av sine prestasjoner. Storsjarmøren Don Juan er et godt bilde på en nesten evigvarende myte om menns evne til å skryte på seg seksuelle erobringer. Den andre siden av den myten er at menn dermed også får et krav på seg til alltid å kunne prestere, alltid være beredt, alltid ha lyst og alltid være klar til å stille opp. En mann som rett og slett ikke har lyst på sex med en kvinne vil kulturen lett stemple som en det er noe galt med, eller homo eller impotent.

Prestasjonskravet følger menn, ja, nærmest forfølger menn livet ut. Man er aldri for gammel til ikke å måtte vis at man er dugandes, hvis ikke er man nettopp det, for gammel, og dermed ute av dansen. Og er det slik at man ikke klarer å prestere på noen områder, er det desto viktigere å prestere sterkt på andre områder. Det er prestasjonen som gjør deg til en anerkjent mann. Og tro ikke at det bare er menn som opprettholder dette kravet til å kontinuerlig prestere, kvinnen vet også å bygge oppunder det og nyte godt av det. Det holder ikke for menn å være snill og god, eller empatisk og nestekjærlig. Så Jesus hadde fort kommet til kort i vår tid, men å gjøre vann til vin hadde selvfølgelig kommet godt med.

Skal ikke syte og klage

Hvorfor fylles så ikke media av overskrifter om prestasjonspresset på menn? Først og fremst fordi noe av poenget er at menn ikke skal syte og klage. Å være i kontroll, å ha kontroll over seg selv og gjerne andre, er et av de viktigste prestasjonskravene til menn. Hvis man klager eller syter så har man ikke kontroll, og da tåler man ikke presset. Å tåle presset er derfor kanskje den viktigste prestasjonen ved å være mann, og da får man heller bli syk av det eller dø med det.

Isak Sellanrå trengte ikke snakke. I dag må menn snakke om de skal lykkes, om det er i kjærligheten, i livet eller de aller fleste jobber. Men det å snakke om det, strider for mange mot selve ideen om være mann.

Karl Ove Knausgård har skrevet om det, alt sammen, da må det vel være lettere for menn å snakke om det også. Med hverandre og med kvinner. Slipp kontrollen og vær menneske, ikke bare mann!