Sinte leserinnlegg. Bekymrede politikere. Demonstrasjonstog gjennom bygdene. Det var reaksjonene på begynnelsen av 2000-tallet da Posten la ned postkontorer og erstattet dem med Post i Butikk. Det viste seg likevel å bli et godt tilbud tilpasset en digital tid.
Nå er det sterke reaksjoner på regjeringens høringsforslag om postomdeling annenhver dag. Men hvor dramatisk er det egentlig?
Stadig færre brev
Fysiske brev i Norge er redusert med 60 prosent siden toppåret 1999. Digitaliseringen har overtatt mye av dagens kommunikasjon mellom mennesker og bedrifter. Det er ikke en villet utvikling, men en følge av digitaliseringen som driver frem stadig nye og enklere løsninger enn dem vi hadde før internett.
Overgangen fra seks til fem dager postomdeling i 2016 viste seg å være mindre dramatisk enn mange hadde fryktet. De største utfordringene for aviser og biologiske sendinger er det funnet gode løsninger på.
Fra nyttår la vi om til to dagers fremsendingstid for posten. Det er en av de største driftsomleggingene i Postens historie, og har gitt store innsparinger. Tiltagende fall i brevvolumene gjør det nå nødvendig med ytterligere grep.
Ingen rasering av tilbudet
95 prosent av alt som sendes i posten, kan digitaliseres. Det er ingen grunn til å tro at digitaliseringen ikke skjer. Om et år vil hver husstand motta i gjennomsnitt tre brev i uken, da er det ikke behov for postombæring fem dager i uken.
Vi har foreslått post annenhver dag som et neste steg, for på et senere tidspunkt å gå over til fast, landsdekkende postomdeling én dag i uken. Til sammenligning har Danmark allerede fra i år innført postomdeling én dag i uken.
Regjeringens forslag til endringer i postloven, der høringsfristen gikk ut i dag, åpner for postomdeling annenhver dag. Posten støtter forslaget. For å kunne gjennomføre en så stor omlegging fra 2020, må Stortinget vedta en lovendring i år.
Mange reagerer på at Posten kan foreslå noe slikt. Det er fullt forståelig. Daglig postgang er noe vi alle har et forhold til og det er vanskelig å se at det ikke skal fortsette. Posten er viktig for kommunikasjon og handel mellom mennesker og virksomheter og en del av landets infrastruktur.
Nye leveringsmetoder for nye behov
Kundenes behov endrer seg. Dersom Posten ikke fortsetter å tilpasse seg, risikerer vi at Posten blir en byrde for fellesskapet. Inntektene faller når det sendes færre brev. Utgiftene ved å opprettholde fem dagers ombæring vil utgjøre en milliardkostnad for samfunnet. Vi tror ikke det vil være politisk vilje til å kjøpe tjenester fra Posten i denne størrelsesorden - satt opp mot andre politiske prioriteringer.
For enkelte grupper vil det skape utfordringer med færre omdelingsdager. Posten distribuerer for eksempel om lag 15 prosent av avisene - hovedsakelig i grisgrendte områder. Her må det finnes bedre løsninger for å dekke dette spesifikke behovet enn å opprettholde en fem dagers postomdeling med de høye, faste strukturkostnadene det innebærer.
For Postens kunder og brukere er det ingen grunn til bekymring. Post og pakker vil fortsatt leveres ut til postbokser og Post i Butikk fem dager i uken. Vi leverer hjem på døren og til pakkeautomater. Og vi tester nye leveringstjenester for fremtiden. For eksempel levering til et «gjemmested» når du ikke er hjemme, levert innenfor en låst dør eller til bagasjerommet på bilen.
Vi jobber for at du skal få alt du trenger, når du trenger det, og slik du ønsker det levert. Gjerne hele uken, men ikke gjennom faste ruter til 2,4 millioner postkasser fem dager i uken.
Det gikk bra med overgangen fra postkontor til Post i Butikk.
Det vil gå bra denne gangen også.
Følg NRK Debatt på
