Replikk

Politiutdannelsen må reformeres

Det er behov for en styrking av politiutdanningen, særlig på det digitale feltet.

Politiet i arbeid.

I motsetning til i tradisjonell kriminalteknikk utføres både sikring og analyse av elektroniske spor ofte av politipersonell uten spesiell utdannelse, skriver kronikkforfatteren som etterlyser reformer i politiutdannelsen.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

I kronikken «Et digitalt helvete» publisert på nrk.no den 15. august etterlyser Hans Marius Tessem kompetanse i politiet for å håndtere en økende kriminalitetstype som i hovedsak utspiller seg på sosiale medier. «Det er ikke sikkert at de som er best på 3.000 meter er de som er best til å håndtere datakriminalitet», sier han.

«Er den tradisjonelle politimannen den beste til å avdekke og bekjempe dagens kriminalitet?», spurte Erik Werge Bøyesen ved PHS Stavern i Politiforum den 6. juli i år. Og Ivar Fashing ved PHS Oslo har tidligere spurt retorisk «Hvordan vet vi at Norges beste drapsetterforsker ikke sitter i en rullestol?». Disse uttalelsene viser at det er behov for en styrking av politiutdanningen, særlig på det digitale feltet.

Alle typer spor må sikres, analyseres og forstås i sammenheng for å være til nytte i etterforskingen.

Etterforsking er en av politiets hovedoppgaver og et felt der behovet for mer og ny kompetanse er tydelig. Den digitale revolusjonen har gitt opphav til en stadig viktigere sportype, elektroniske spor, og en ny fagdisiplin, digital kriminalteknikk (digital forensics). Det er elektroniske spor i nesten alle saker politiet etterforsker, inkludert sakene Tessem referer til.

Elektroniske spor omfatter alt fra aktivitet på sosiale medier og systemlogger til videoovervåkning og trafikkdata. Alle typer spor må sikres, analyseres og forstås i sammenheng for å være til nytte i etterforskingen. Men i motsetning til i tradisjonell kriminalteknikk utføres både sikring og analyse av elektroniske spor ofte av politipersonell uten spesiell utdannelse. Kun i noen saker gjøres det av politipersonell med teknologisk tilleggsopplæring eller av spesialetterforskere med høyere utdanning innen datateknikk.

Etterforsking er en av politiets hovedoppgaver og et felt der behovet for mer og ny kompetanse er tydelig.

På Politihøgskolen inngår emnene elektroniske spor og digital kriminalteknikk i faget digitalt politiarbeid. Det kom til i 2014, utgjør ti av studiets totalt 180 studiepoeng og omfatter alt fra hvordan politiets datasystemer skal brukes til hvordan mobiltelefoner fungerer. Før 2014 var elektroniske spor valgfag. Med så lite utdannelse er det ikke realistisk å forvente at noen skal være i stand til å gjøre en faglig forsvarlig jobb på et så krevende område som arbeid med elektroniske spor og digital kriminalteknikk er.

Svært få yrkesgrupper har formell makt over menneskers liv. Jurister kan etter fem års utdannelse felle dom over deg. Leger kan etter fem års utdannelse bestemme hvilken medisinsk behandling du skal få. Politi, med tre års utdannelse - inkludert ett år i praksis, utstyres med uniform, håndjern, våpen og myndighet til å forebygge, avverge og etterforske enhver form for kriminalitet. Hvorfor gir vi mindre utdanning til den yrkesgruppen vi gir de videste fullmakter og som vi forventer mest av?

Det kan være gode grunner til at nærpolitireformen ikke omfatter styrking av måten politiet utdannes på, men den må følges opp av en like grundig reform av politiutdannelsen.

FØLG DEBATTEN: Facebook OG Twitter