Hopp til innhold
Kronikk

Politisk kvarter og debattkulturen i Norge

Vi ønsket en beklagelse fra NRK, og det har vi nå fått.

Pål Steigan

Det er viktig at kritikken og polemikken følger visse etiske normer, skriver Pål Steigan. Bildet er fra en filmpremiere i 2006.

Foto: Ståle Andersen / SCANPIX

I Politisk kvarter 19. april var det en debatt om Rødts forhold til nettavisa steigan.no og meg som ansvarlig redaktør av avisa som var av en slik art at jeg burde ha vært gitt muligheten til samtidig imøtegåelse.

Jeg opplevde dette som et så opplagt overtramp at jeg anmeldte saka til Pressens Faglige Utvalg.

Etter dette tok NRKs etikkredaktør og redaktøren for Politisk kvarter kontakt med meg og vi møttes for å drøfte saka. Vi ble svært fort enige, og på bakgrunn av samtalen ble vi enige om at NRK beklager forholdet, og det ble gjort på denne måten:

«I Politisk kvarter den 19. april var det en debatt om partiet Rødts forhold til nettstedet steigan.no. I løpet av sendingen ble det framsatt en rekke påstander om innholdet på steigan.no og redaktør Pål Steigan. Steigan burde fått mulighet til å være til stede og svare på disse påstandene, og vi beklager at dette ikke skjedde.»

Dette er fullstendig tilfredsstillende for meg og steigan.no. Vårt mål var ikke å påføre NRK «ei skrape», men å få aksept for riktige redaksjonelle kjøreregler. Og det har vi nå fått.

Verken redaksjonen i steigan.no eller jeg er redde for kritikk. Kritikk og polemikk hører hjemme i et demokratisk samfunn. Men det er viktig at kritikken og polemikken følger visse etiske normer.

Under vaksinekampanjen i Europa har det utviklet seg tendenser i retning av å dele samfunnet i «verdige» og «uverdige», der de siste skulle nektes rettigheter, og i verste fall også demokratiske rettigheter.

Som samfunn bør vi være på vakt mot slike tendenser, og dessuten være på vakt mot scenenekt, sensur og andre angrep på ytringsfrihet og demokrati.

Nettopp fordi jeg sjøl med rette er blitt kritisert for å ha tatt lett på slike spørsmål i vurdering av andre land i fortida, er jeg blitt svært oppmerksom på det.

Filosofen Einar Øverenget skrev om dette i en kronikk på NRK Ytring, der han advarte mot at det utvikler seg en situasjon med «dem mot oss», og viste da blant annet til den jødiske tenkeren Hannah Arendt som han skrev om i en kronikk i Aftenposten i 2019:

«I en tid da totalitære ideologier angrep det særegne ved mennesket mer systematisk enn noen gang tidligere, sto Hannah Arendt frem som en forsvarer av menneskets frihet og verdighet. Dette forsvaret er fortsatt aktuelt.»

Det å bevare respekten for mennesker, også våre meningsmotstandere, er viktig for å motarbeide totalitære tendenser.

Derfor er jeg svært glad for beklagelsen fra NRK, og frafaller derfor min sak for PFU.

Red.anm.: Denne teksten er en del av en minnelig ordning mellom partene i klagen til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Å undersøke mulighetene for å finne en minnelig ordning er en del av prosedyren i PFU.