Politisert pandemihåndtering

Stortinget bestemmer. Regjeringen advarer. Når smitten, vaksinen og de økonomiske tiltakene skal balanseres er håndteringen blitt stadig mer politisert.

NmL3T09VKlM
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Det var en utsatt start på det nye stortingsåret, men takken fra det gamle var fortsatt iøynefallende synlig i stortingssalen. Pleksiglass, Antibac og munnbind lyste mot dem som gikk opp på talerstolen.

Mandag redegjorde statsministeren og helseministeren. Både mandag og tirsdag ble det debatt.

I mellomtiden hadde opposisjonen blitt enige om å overkjøre regjeringen i flere viktige spørsmål.

Vaksinen er i ferd med å bli distribuert. Viruset er i ferd med å bli mutert. Den politiske debatten er politisert.

Det er med andre ord et avgjørende viktig halvår i krigen mot koronaen. Smitteverntiltak må balanseres mot vaksineutvikling. Økonomiske tiltak må balanseres mot vekst i økonomien. Veksten i økonomien er avhengige av at smitteverntiltakene reduseres.

Utålmodige og misfornøyde

Ap, SV, Sp og Frp viser med dette en utålmodighet med regjeringens krisehåndtering, en manglende tillit til effekten av regjeringens tiltak og at man er misfornøyde med innretningen og varigheten på regjeringens opplegg.

Stortingsflertallet vil nå og i «én jafs» forlenge de økonomiske tiltakspakkene til oktober, men er åpne for å redusere varigheten hvis situasjonen tillater det.

Regjeringen har allerede sagt at man vil forlenge varigheten fra ut februar til ut april. Regjeringspartiene er åpne for å forlenge ytterligere, hvis situasjonen tilsier det.

Opposisjonen mener en forlenging viser bedrifter og (permitterte) ansatte at sikkerhetsnettet er der for dem og dermed bidrar til mindre usikkerhet. En permittert hotellresepsjonist er uten sjanse til å søke jobb på nabohotellet som sikkert også er stengt.

Posisjonen mener en forlenging vil holde enkeltmennesker utenfor arbeidslivet i for lang tid, og at permittering kan bli en passiviserende sovepute. En hotellresepsjonist vil kanskje søke omskolering eller gjøre hva som helst annet enn å gå permittert.

Flere titalls forslag

Da krisen var akutt og sjokket etter nedstengningen var ferskt, var norsk politikk samkjørt, handlekraftig og spilte på en felles situasjonsforståelse.

De første krisepakkene ble først presentert av regjeringen, deretter betydelig påplusset i Stortinget. Det kan sies å ha skjedd av tre grunner.

  • Krisen hadde utviklet seg i omfang.
  • Regjeringen faktisk hadde tatt for lite i.
  • Alle så seg tjent med å stå samlet.

De siste dagene er situasjonen betydelig annerledes.

Regjeringen har ikke lagt frem noe helhetlig pakke, den kommer først 29. januar. Partiene står ikke samlet. Opposisjonen er enige om 24 økonomiske tiltak og ni importsmittetiltak, men legger frem 77 forslag for Stortinget – hvor altså mange ikke får flertall.

Situasjonen er politisert mellom regjering og stortingsflertall, og den er politisert mellom partiene.

Regjeringen får ikke med seg Stortinget på tidsplanen sin for kompensasjonsordningene, de rødgrønne og Frp overkjører.

Ap og SV får ikke med seg Sp og Frp i å nekte bedrifter som mottar støtte å utbetale utbytte. Frp får ikke noen med seg på å utvide butikkers åpningstider.

Selv om det var i fjor, er det ikke mange uker siden Frp vedtok statsbudsjett og krisepakke med regjeringen. Nå holder det ikke. Tiltakene nyttårshelgen gjør at vi må ta grep, forsvarte og forklarte

Forslagene som blir vedtatt kan deles i tre ulike grupper.

  • Tiltak Stortinget overstyrer varigheten på
  • Tiltak Stortinget endrer innretningen på
  • Nye tiltak og modeller Stortinget pålegger regjeringen å utrede, konkretisere og iverksette

I flere av tilfellene har regjeringen allerede fremmet forslag, eller vil gjøre det neste uke. I noen av tilfellene har regjeringen mildt sagt latt seg inspirere av krav fra opposisjonen som har blitt kjent i pressen.

Stortingsregjereri

Det som har skjedd siste døgn er uansett at Stortinget har sett det som formålstjenlig å ta regi og styring. Det at de gjør det, er like verd å legge merke til, som hva de gjør.

Midt i pandemihåndteringen ser man mer enn konturen av stortingsregjereri.

At en mindretallsregjering går på nederlag i Stortinget, er ikke annet enn å forvente i en og annen sak. Når det skjer ofte, mye og til uante kostnader, kan det på sikt bli vel så mye problematisk som demokratisk.

Som den forrige valglovutvalget konkluderte: «stortingsregjereri», kan være problematisk all den stund parlamentarikerne ikke kan støtte seg på en egen stab av særlig betydning. I tillegg vil det ofte være tale om at skiftende flertall står bak beslutningene, noe som ikke nødvendigvis sikrer sammenhengende og helhetlig styring.»

Regjeringen går langt i å advare mot enkelte av tiltakene. Av overbevisning er regjeringen altså motstandere av å forlenge økonomiske tiltak til oktober allerede nå.

Hvor mange milliarder kroner dette vil koste, er ukjent. Hvordan tiltakene virker samlet sett, er ikke undersøkt.

Allerede i Stortinget i dag var næringsminister Iselin Nybø (V) sterkt kritisk til ventilordningen opposisjonen mener skal fange opp alle som faller utenom den generelle kompensasjonsordningen.

Statsministeren problematiserte at ordningen til flyselskapene vil kreve ESA-godkjenning.

Hvordan man skal implementere en lønnsgarantiordning som Stortinget har bestemt, er fortsatt i det blå, men opposisjonspartiene mener det kan løses raskt.

Vaksineplan følges med argusøyne

Tross mye overkjøring og styring fra Stortingets side i fjor, har det ikke gjort noe særlig merkbart inntrykk på velgerne. Høyre gjør det bra. Det er Ap og Frp som sliter.

De siste dagene merker man seg også at vaksineplanen politiseres vel så mye som smitteverntiltakene. Det er åpenbart dette regjeringen skal måles på.

Hvordan vaksinestatusen, arbeidsledigheten og konkursstatistikken ser ut til sommeren vil avgjøre store deler av dommen av regjeringens håndtering.

Når vi ser på rene smittetall, går det bedre i Norge enn i landene rundt oss.

Det er ikke der regjeringens akilleshæl vil være.