Kronikk

Politikk i revers

Frp burde ikke gått ut av regjeringen.

Torp Per Sandberg

En regjering som bare administrerer ble uaktuelt for Frp. Men partiet kunne løftet seg mot stortingsvalget selv om de hadde blitt i regjering, skriver tidligere nestleder i Frp, Per Sandberg.

La meg slå fast: Fremskrittspartiet har utgjort en enorm forskjell i sine år i regjering. På alle politiske områder har Frp påvirket retningen.

Jeg vet det er vanskelig å lage et alternativt situasjonsbilde, hvor Frp ikke hadde deltatt i regjering siden 2013. Siv Jensen har all grunn til å være stolt, partiet bør feire med rak rygg og hevet hode. Men dessverre, opposisjonen og misnøyen i eget parti, fra grasrot til noen av de fremste folkevalgte og tillitsvalgte, har skyggelagt alt det positive Frp har gjennomført i regjering. Det er disse destruktive, negative og misfornøyde i Frp som feirer nå.

Sentrumsorientert, sier de. Det betyr for meg manglende ideologi og ryggrad av gummistrikk.

Jeg mener det var galt å gå ut av regjering. Samtidig er jeg enig med Siv Jensen: Regjeringen, og særlig Frp, ble grå og kjedelig. Nettopp dette advarte jeg om på det sterkeste når man tok KrF inn i regjeringen. Når fire partier skal kompromisse og lage forlik, blir alle fire en skygge av seg selv. Og her er det definitivt Frp som har mest å tape.

De andre tre partiene, Høyre, Venstre og KrF har vært og er uten tydelig politikk, det er ikke mye å tape da. Sentrumsorientert, sier de. Det betyr for meg manglende ideologi og ryggrad av gummistrikk.

Lite spillerom

Dette var tema også under min tid som statsråd, at partiene burde få handlingsrom til å profilere primærpolitikk. Problemet var at de andre partiene ikke hadde behov for egenprofilering, det utgjorde ingen forskjell for disse partiene. Men for Frp ble dette utslagsgivende.

Selv Stortingsgruppen til Frp ble forsøkt tiet i hjel, godt hjulpet av opposisjonen og presse/media. Jeg er rimelig sikker på at Frp ville løftet seg mot 2021, i regjering, dersom man hadde utnyttet det politiske handlingsrommet som lå utenfor plattformer og forlik.

Høyre, Venstre og KrF har vært og er uten tydelig politikk.

Grensen var nådd

Det var altså ikke en IS-kvinne som forårsaket Frps exit. Partiet kunne fint regjert videre uavhengig av denne saken. Nye opplysninger vil føre til at andre regjeringspartier vil bære den byrden. Faktisk tror jeg at Frp ville styrket seg i regjering, her har hele partiet vært meget tydelig på sin primære politikk, uten begrensninger. Velgerne ville forstått dette.

Det var tyngre saker som kunne ført til exit fra regjeringen. Nå ble det en oppsummering, det var dråpen. Misnøyefraksjonen i Frp vokste, egenprofileringen ble fraværende og utviklingen av helt nødvendig politikk stoppet opp. En regjering som kun administrerer ble uaktuelt for Frp.

Det var galt å gå ut av regjering.

Frykter tilbakeslag

Derfor ventet jeg i spenning på eventuelle nye forhandlinger i regjeringen, jeg kjenner statsministerens klokskap. De tre andre partiene ville med stor sannsynlighet kommet Frp i møte, Frp ville fått politisk gjennomslag frem mot 2021 og ikke minst rom for egenprofilering. Men dette får vi dessverre aldri svar på nå.

Frp vil tjene på exiten, særlig på kort sikt, på meningsmålingene. Frp vil også garantert få et bedre resultat ved stortingsvalget i 2021 ved å være i opposisjon. Men hvis man tenker politikk er det grunn til å være bekymret. Ved Frps exit vil taperne stå i kø. Folket, kysten, næringslivet, bilistene og Frps velgere vil bli taperne.

En regjering som kun administrerer ble uaktuelt for Frp.

Det er grunn til å frykte at mye av det politiske gjennomslaget Frp har fått i regjeringen nå kan reverseres. Det er grunn til å frykte at det nå vil bli etablert konstellasjoner som liberaliserer innvandringspolitikken. Det er grunn til å frykte at ressurser nå blir flyttet fra vei til bane og kollektivt, det er også grunn til å frykte høyere skatter og avgifter. Særlig knyttet til miljø og klima.

Mange tapere

Frps exit vil sette partiet utenfor makten og regjeringen i lang tid, og det ikke-sosialistiske flertallet vil være nærmest umulig å etablere ved valget i 2021. Selv om Frp gjør et godt valg, mister Høyre oppslutning. Venstre vil muligens slite seg til sperregrensen, selv om jeg tviler, og KrF vil ta en u-sving og følge Hareides vei mot Ap og venstresiden i 2021.

Siv sitter så lenge hun måtte ønske.

Jeg registrerer at flere fremtredende folkevalgte, helt inn i Frps ledelse, presiserer at skal partiets handlingsprogram gjelde. OK – meg bekjent er det partiets handlingsprogram som er utgangspunkt i alle forhandlinger.

At ledende politikere i Frp glemmer vedtatt politikk, skjer titt og ofte. At enkelte fremtredende folkevalgte i Frp står fremst i kampen mot vindkraft er et eksempel. I partiets vedtatte handlingsprogram kan man lese at vindkraft og vindturbiner til havs skal fremheves og prioriteres som fornybar energi og verdiskaping.

Kan gå i feil retning

Videre registrerer jeg at Frp skal utarbeide nytt program. Det er jo normalt. Men denne gangen sies det med vekt på nytt. Hvis man med nytt mener at partiet skal tas i nasjonalistromantisk retning, ispedd sterk proteksjonisme, slik man kan forstå fremtredende tillitsvalgte i partiet, så er jeg neimen ikke sikker på hva valgresultatet blir i 2021. De misfornøyde vil dyrke misnøye uansett.

Det er disse destruktive, negative og misfornøyde i Frp som feirer nå.

Da vil nok debatten rundt partiets lederskap også få vind i seilene. Jeg tror neppe Siv vil lede et alternativ til Sp, selv om Sivs lederrolle er ubestridt. Alternativene vil ta Frp i ulike retninger, men felles for alternativene er å ta Frp i en retning som innebærer mindre liberalisme.

Siv sitter så lenge hun måtte ønske, uansett hvor høyt Carl I. Hagen måtte rope fra solkysten.