NRK Meny
Kronikk

Politikk blir litt mindre dritkjedelig

Skolevalga er viktige for å engasjere ungdom i politikken. De har også et forbedringspotensial.

Valgdebatt Alta vgs. 3

Valgdeltakelsen blant unge er ti prosent lavere enn hos andre velgergrupper. Målet må være at skolevalgene får unge til å ta ansvar og komme seg til stemmelokalet, mener kronikkforfatteren. Bildet er fra valgdebatten på Alta Vgs i 2015.

Foto: Johan Tangen / NRK

Lite sier valgkamp for meg som skolevalga. Snapstoryen min fylles opp av venner og bekjente som sitter på busser og tog på vei til aulaer der skolepultene er stilt opp i rekke, og partinavna er tusja på A4-ark.

De røde, blå, grønne og gule T-skjortene med ungdomspartilogoer er på plass, og frivillige bærer stands inn til kantinene for å rigge opp til valgtorg. Debattantene sjekker for hundrede gang om de har riktig tonefall på spørsmålet de skal skyte over til den andre siden av panelet for å høste stemmer og applaus.

Skole for demokratiet

Det er jævlig gøy med skolevalg, men ikke minst er skolevalga, skoledebattene og valgtorgene en del av dannelsesoppdraget skolen har. Når vi er ferdige på skolen skal vi ikke bare ha lært algebra, de utløsende årsakene til første verdenskrig og Ibsens sterke kvinner. Vi skal ha fått opplæring i demokratiforståelse, medborgerskap og valgurnens makt.

Skolevalga, skoledebattene og valgtorgene er en del av dannelsesoppdraget skolen har.

Jeg håper skolevalga bidrar til at flere ungdommer bruker stemmeretten og stemmer ved kommune-, fylkestings-, sametings- og stortingsvalg. For i dag sitter dessverre gubbeveldet godt plassert i godstolene i stortingssalen, mens unge ikke på langt nært er proporsjonalt representert.

Stemmeavgivninga blant de yngste stemmeberettiga ved stortingsvalg er hele ti prosentpoeng lavere enn i resten av befolkninga, og aldersspennet i de folkevalgte reflekterer ikke hvor stor del av befolkninga ungdom er. Den eneste måten å gjøre noe med det på, er at vi som er unge tar ansvar og går til stemmelokalene.

Se opptak av NRKs skolevalgsending direkte fra Lier videregående:

Skolevalget avholdes 4. og 5. september, og kan bli en viktig pekepinn på hvordan stortingsvalget 11. september går. Vi drar til Lier videregående skole for å snakke med elever, lærere og ungdomspolitikere om det de er opptatt av. Programleder: Iselin Fjeld og Espen Breivik.

NRK møtte elevar, ungdomspolitikarar, skuleleiinga og lot elevane komme med spørsmål til vår politiske kommentator. Sjå sendinga frå Lier i Buskerud.

Romslig debatt

Og skolevalga gir oss en ekstra dytt i riktig retning. Når politikken inviterer seg selv inn i skolenes egne kantiner og aulaer, og elever får mulighet til å snakke med ungdomspolitikere om sakene de brenner for og samfunnet de vil ha – på sine egne premisser – da skapes medborgere.

Alle som har sett en skoledebatt kan være enig i at det er debatt som ikke hadde passa for mange andre forsamlinger enn skoleelever. Det er høyt under taket for frekke replikker, spissa retorikk, og ikke minst, humor. Og sånn synes jeg det bør være.

Det skal være lov å appellere til unge på unges eget språk, og det må være en forskjell mellom en skoledebatt på Inderøy Vgs, og en paneldebatt om fiskalpolitikk på Café Christiania. Er det ikke det, distanseres politikken fra førstegangsvelgerne.

Det er høyt under taket for frekke replikker, spissa retorikk, og ikke minst, humor.

Elevene må med

Med det sagt, er det mye som kan bli bedre i skoledebattene. Elever får ikke alltid en debatt om temaene de er opptatte av fordi ungdomspolitikere dukker opp på debatt med tykke ringpermer med resonnementer spissa til enkelte politiske saker.

En skole der elevene i stor grad bryr seg om klimapolitikk vil kanskje ikke ha en time med debatt om hva den ene regjeringa ikke gjorde på åtte år, og hva den andre regjeringa kunne ha gjort med et pennestrøk, men som ikke har blitt gjort noe med på fire år. Skal skolevalga appellere enda mer til den faktiske målgruppa, må elever inkluderes i større grad i utforminga av skoledebattene.

Jeg håper skolevalga bidrar til at flere ungdommer bruker stemmeretten.

Det er et forbedringspotensial i skolevalga, men vi må holde fast på prinsippet om en normalisering av politikken og det å vise skoleelever at politikk ikke trenger å være ei kjip greie foreldra dine diskuterer rundt middagsbordet annethvert år. Politikk er relevant for akkurat deg, og det å være med på å endre samfunnet rundt deg og din egen hverdag gjennom stemmeretten, det er fett.

Vi trenger valgtorgene, skiltene med partinavn tusja på og ungdomspolitikere som er kjappe på avtrekkeren. Og for meg er det ikke valgkamp uten en god one-liner i skoledebatten.

Hva som er min favorittreplikk?

«Ditt parti lener seg på fakta som en fyllik lener seg på ei lyktestolpe – til støtte, ikke til opplysning!»

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter