Handelsbarrierer. Tollkrig. Utmelding fra internasjonale samarbeidsavtaler. Isolasjonisme og nasjonalisme. Hyppige og voldsomme skifter i reguleringer, politisk innblanding i domstolene i en rekke land.
Listen over storpolitiske strømninger med potensielt betydelig negativ påvirkning på handel og næringsliv er lang og økende. Sammenlagt blir dette en lang liste over risikoer som hver for seg kan være krevende, der summen av konsekvenser er direkte kritisk.
Dette har også næringslivets toppledere sett. Deloitte og SEBs halvårlige CFO-survey er en undersøkelse der vi i en årrekke har spurt CFOene, altså økonomidirektørene i de største virksomhetene, om deres utsikter for fremtiden.
Vi spør dem blant annet hva de frykter mest, hvilken risiko de er mest opptatt av. De siste årene har vi sett at finansielle og markedsrelaterte risikoer har gått nedover i betydning, og blitt erstattet av en ny «risiko» på toppen av listen; frykt for geopolitiske endringer. Den samme trenden ser vi i en rekke land i Europa. Næringslivet frykter hva politikere kan finne på.
Næringslivet ønsker seg stabilitet. For at en bedrift skal være lønnsom, må man ta investeringsbeslutninger som kan ha lang tidshorisont. Skal vi starte utvikling av et nytt produkt? Skal vi bygge en ny fabrikk? Skal vi gå inn i et nytt marked? Svarene på disse vurderingene forutsetter at ledelsen kan være trygg på noenlunde stabile rammevilkår, helst i store deler av investeringens levetid. Straks usikkerheten øker, går investeringsviljen ned. Resultatet blir færre nye fabrikker, mindre utenlandssatsing, færre arbeidsplasser.
Selv om frykt for politiske handlinger får økende oppmerksomhet fra næringslivet, behøver likevel ikke svartsynet overta fullstendig. Det at en risikofaktor finnes og øker i betydning, betyr ikke det samme som at hendelsen allerede har inntruffet. Næringslivet har ikke begynt å skalke lukene. Tvert imot, utsiktene til økonomisk vekst er fortsatt ganske gode, og sysselsettingen øker.
Bedrifter som er gode på scenario-tenkning har to viktige strategier når de ser en potensielt truende situasjon: De forbereder seg på konsekvensene slik at de har en plan dersom en krise inntreffer, samtidig som de vurderer tiltak for aktivt å bidra til at krisen ikke inntreffer.
Derfor ser vi at næringslivet har begynt å utvikle scenarioer for mulige politiske kriser, og forberede en strategi for situasjoner som kombinerer relativt høy grad av sannsynlighet med stor konsekvens. Hva skal vi gjøre dersom det blir en hard Brexit? Hvilket handlingsrom har vi dersom flere europeiske økonomier kollapser i gjeldsproblemer?
Norge har en åpen økonomi, derfor er det av spesielt stor betydning for oss at vi har stabile rammevilkår og trygge handelsbetingelser. For å redusere risikoen for dramatiske politiske beslutninger, vil vi forhåpentligvis se at enda flere næringslivsledere engasjerer seg aktivt i den offentlige debatten, og fremhever viktigheten av stabilitet.
Politikk har imidlertid blitt et tøffere fag. Språket hardner til, og virkemidlene er sterkere. Det blir spennende å se hvordan den nye generasjonen politikere tar imot næringslivslederne når de kommer. Internasjonalt ser vi eksempler på topp-politikere som går til angrep på toppledere som ikke støtter deres agenda. Vi håper den norske debatten ikke utvikler seg til et slikt konfliktnivå. Næringslivsledere kan imidlertid ikke lenger se på faren for konflikt og kritikk som en begrunnelse for å la være å engasjere seg.
Den underliggende tilliten mellom politikere, næringsliv og arbeidsliv har tjent norsk verdiskaping godt gjennom mange år. Nå ser vi tegn til at tilliten forvitrer, og hører at CFOene er bekymret for stabiliteten. Den bekymringen deler vi. Tillit kommer til å bli enda viktigere i fremtiden.
