Planløs natur

Nylig kom det en ny søknad om å bygge vindturbiner ved porten til Jotunheimen nasjonalpark. Fjellfolket fortviler – skal man virkelig ødelegge noe av det vakreste av norsk natur?

Vindmølleparken på Smøla.

Vindkraftselskapet Zephyr ønsker å bygge 10-17 vindturbiner på Filefjell, ved porten til Jotunheimen Nasjonalpark. Fjellfolket fortviler – skal man virkelig ødelegge noe av det vakreste av norsk natur? (Illustrasjonsfoto er tatt av vindmølleparken på Smøla i Molde.)

Foto: Kjell Herskedal, Herskedal, Kjell, Kjell Herskedal / Scanpix
Berit Kjøll byline
Styreleder i Den Norske Turistforening
Kronikkvignett Ytring

Endringene i landskapet vårt skjer raskere enn noen gang. Brede veier skjærer gjennom landskapet og monstermaster dominerer i horisonten. Slik det er i dag har ingen kontroll over hvordan det totale bilde av naturen vil se ut i fremtiden. Norge mangler en nasjonal landskapsstrategi som gir en oversikt over egen natur og som hindrer at vi mister verdifulle områder som er verdt å ta vare på.

Ingen plan

Nylig kom det en ny søknad i postkassen til Norges vassdrags- og energidirektorat. Vindkraftselskapet Zephyr ønsker å bygge 10-17 vindturbiner på Filefjell, ved porten til Jotunheimen Nasjonalpark. Fjellfolket fortviler – skal man virkelig ødelegge noe av det vakreste av norsk natur?

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Søknaden om et nytt vindkraftanlegg på Filefjell aktualiserer de viktige avgjørelsene som NVE sitter med hver eneste dag. Hvert vindkraftanlegg påvirker utseende til naturen, dyrelivet og det biologiske livet som det blir bygget i. Hvis landskapet endres er det umulig å endre det tilbake til slik det var, selv om vindturbiner fjernes en gang i fremtiden. Likevel har Norge har aldri kartlagt det totale landskapet. Regjeringen vedtok i 2001 at Norge skulle ta i bruke Den Europeiske Landskapskonvensjonen.

Det totale bildet – hvordan landskapet skal se ut og hvordan vi i fremtiden kan oppleve naturen – er det ingen som har kontroll over.

Berit Kjøll, styreleder i Den Norske Turistforening

Målene er gode, konvensjonen sier vi skal verne, forvalte og ikke minst planlegge landskapet. 12 år etter avtalen er signert er Den Europeiske Landskapskonvensjonen fremdeles tomme ord i Norge. Det totale bildet – hvordan landskapet skal se ut og hvordan vi i fremtiden kan oppleve naturen – er det ingen som har kontroll over.

Vindkraftutbygging – den største trusselen

En stor økning i bygging av nye vindkraftanlegg er det som i størst grad truer den urørte naturen akkurat nå. Ved elsertifikatordningen eller grønne sertifikater, har Norge og Sverige forpliktet seg til å bygge ut 26,4 TWh ny fornybar energi innen 2020. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger.

Den grønne energien vi skal produsere kommer uunngåelig i konflikt med det grønne.

Berit Kjøll, styreleder i Den Norske Turistforening

Den grønne energien vi skal produsere kommer uunngåelig i konflikt med det grønne. Til nå har Norge 26 vindkraftanlegg i drift, 47 nye vindkraftanlegg har fått konsesjon og det er kommet inn ytterligere 91 søknader. De største vindturbinene som er planlagt er 198 meter høye, som er 80 meter høyere enn Oslo Plaza. Frem til hver eneste turbin kommer det brede veier. Samtidig blir stillheten i naturen erstattet med støy fra turbinen. I konsekvensutredninger til vindkraftanlegg som allerede har fått konsesjon brukes ord som « store tekniske inngrep som er vanskelig å skjerme» og «totalt endre landskapets karakter». Likevel er det bare to søknader som har fått avslag på grunn av de store skadene de planlagte vindkraftanleggene hadde påført naturen etter at elsertifikatordningen ble innført.

Verdiløs natur

Å sørge for at Norge bidrar til en økt produksjon av fornybar energi er riktig og viktig. Men det må ikke føre til at den unike naturen vår blir et stebarn. Naturen er en stor del av den norske identiteten. Landskapet er ikke bare naturen vi omgir oss med, det blir personlig for oss gjennom bruk, minner og kunnskap. Å gi en verdi til det norske bidraget innen fornybar kraft med tall og prosent er enkelt. En større utfordring er det å beskrive hva de norske naturopplevelsene betyr for samfunnet.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Å sørge for at Norge bidrar til en økt produksjon av fornybar energi er riktig og viktig. Men det må ikke føre til at den unike naturen vår blir et stebarn.

Berit Kjøll, styreleder i Den Norske Turistforening

Forskning viser at naturen gir god folkehelse blant annet ved å redusere stress og psykiske lidelser og gir mer fysisk aktivitet. Nylig kom Folkehelsemeldingen, der Regjeringen anerkjenner friluftslivet som sterke partnere i folkehelsearbeidet. Det viktigste er likevel enkeltmennesketets subjektive opplevelse. Naturen lar oss få lov til å være liten i noe stort. Hans Børli, som blir kalt skogens dikter skriver: «Stillheten i fjellene kimer i ørene mine, jeg kommer liksom så nær meg sjøl at det nesten gjør vondt. Denne levende stillhet er en stor, dyp verdi. Vi kan være glade vi lever i et land hvor det ennå finnes rom nok, tonende lydrom av avstand rundt stillhetens klare tone.»

Ikke rom nok til alt

Det er på tide at regjeringen gjennomfører det vi forpliktet oss til i 2001, da Norge signerte Den Europeiske Landskapskonvensjonen. Den Norske Turistforening har nærmere 250.000 medlemmer over hele landet og naturen er viktig for dem.

De aller beste løsningene får vi når vi plasserer vindkraftanlegg der de er best egnet, samtidig som vi tar godt vare på naturen som vi er så glad i. For det vi er glad i, det verner vi om.

Berit Kjøll, styreleder i Den Norske Turistforening

Et samlet landsmøte vedtok å sende et brev til Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell der vi oppfordrer regjeringen til å utvikle en nasjonal landskapsstrategi og at den innarbeides i all relevant politikk. Med en fullstendig oversikt over landskapet vårt kan vi sammen finne gode løsninger på hvordan fremtidens landskap skal se ut. De aller beste løsningene får vi når vi plasserer vindkraftanlegg der de er best egnet, samtidig som vi tar godt vare på naturen som vi er så glad i. For det vi er glad i, det verner vi om.