NRK Meny
Kronikk

Perspektivløs kjønnsdebatt

At kvinnelige forhåndsfavoritter ikke ble intervjuet for konsernsjefjobben i Telenor tyder på at faglige kriterier veide tungt. Det er viktigere enn et spill for galleriet.

Sigve Brekke

Konsernsjef Sigve Brekke har lang erfaring fra Asia-markedene til Telenor. Ansettelsen av Brekke fremstår som en pragmatisk prosess hvor man jaktet på den best kvalifiserte, mener kronikkforfatteren.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Telenors ledelse jages fra flere kanter. Vimpelcom, CV-saken, og nå om kjønn og toppledelse.

Sistnevnte tema er en gordisk knute i den norske debatten: hvorfor er det så få kvinnelige toppledere på tross av så mange kvalifiserte kvinner i landet? Til og med for få kvinnelige toppadvokater, var siste «nyhetsbombe» i dette terrenget.

Det enkleste svaret: «Gutteklubben Grei har skylda», smaker av kvinnesak fra 70-tallet og fremstår som for endimensjonalt og kunnskapsløst i 2015.

Telenordebatten i mediene fremstår for meg som nettopp perspektivløs og endimensjonal:

Argumentene velter ut som fra en tenketank, med en konformitet og en logikk preget av at «Hvis det fantes kvalifiserte kvinner så er dette en mannlig sammensvergelse». Så argumenteres det videre ut fra dette grunnprinsipp, ganske nært opp til Erasmus Montanus: En sten kan ikke flyve. Morlille kan ikke flyve. Ergo er morlille en sten.

Lederrekruttering er ikke åpen og demokratisk

Etter å ha vært involvert i et tusentalls lederutvelgelser gjennom tretti år, og på begge sider av bordet, mener jeg å kunne konstatere at flere aspekt ved en slik prosess er underbelyst i tabloid-debatten:

Det er bare en del av prosessen som er rasjonell, i den forstand at formulerte krav til søker kan måles direkte og vitenskapelig mot søkers kvalifikasjoner. Den endelige beslutningen tas dermed ikke med grunnlag i en vitenskapelig metode, men er i like høy grad preget av mer eller mindre subjektivt skjønn. Den legitimeres derimot med rasjonell argumentasjon.

Det er mer vanlig enn ikke, at lederutvelgelse gis legitimitet ved å iscenesette en skinnprosess mens valget egentlig er gjort.

Thorleif Solstad

I motsetning til alle andre metoder, som intervjuer, tester og annet, er det kun en metode som fremstår som sikker: En vurdering av søkerens kvalifikasjoner basert på historiske prestasjoner. For å si det enkelt: «Hen» har gjort det før, «hen» kan gjøre det igjen.

Siden vurderingene i utvalgsprosessen vil preges av den subjektive virkelighetsoppfatningen hos aktørene, stilles det høye krav til at vurderingskriteriene er spesifikke, observerbare og tydelig formulert og vektet.

Det kan jo antas at ledelsen i Telenor har et fokus på å drive butikk, og det faktum at halvparten av butikken er i Asia, betyr at en søker bør kunne dokumentere resultater fra virksomhet, gjerne i teknologibransjen, fra Asia. «Do not change a winning team» – er en gammel sannhet, og kanskje er det også relevant for å kunne forvalte eiernes verdier.

Følg debatten: Ytring på Facebook og Twitter

Uklare politiske signaler

Dersom kjønn er et kriterium som skulle vektes høyere, måtte departementet som dominerende eier gjøre det spesifikt og ikke implisitt. Eller som jeg har oppfattet det i dette tilfellet: I form av debattinnlegg i kjølvannet av ansettelsen.

Mangfold, som ministeren gjentar monomant – kan knapt kalles et tydelig styringssignal.

Thorleif Solstad

En «Grundig prosess», med «mangfold», som ministeren gjentar monomant – kan knapt kalles et tydelig styringssignal i balansegangen mellom mange kriterier,

Monica Mæland under Telenor-høringen i november 2014

Næringsminister Monica Mæland kommer med diffuse signaler om kriteriene for valg av en toppsjef, mener kronikkforfatteren.

Foto: Bøe, Torstein / NTB scanpix

i en virksomhet som er blitt en av våre få verdensstjerner basert på global forretningsdrift. Det kunne vel heller ingen tro.

Les også: Likestillingsombudet: Vil Telenor virkelig ha kvinner på toppen?

Det er mer vanlig enn ikke, at lederutvelgelse gis legitimitet ved å iscenesette en skinnprosess mens valget egentlig er gjort. Det kan bli til det rene teater, hvor det kalles inn en rekke slike «statister». En paradeprosess utad, mens det innad allerede er bestemt hvem den nye sjefen er.

Kvinner kontaktes ofte av hensyn til politisk korrekthet.

Thorleif Solstad

Ofte blir eksterne rekrutteringsselskap påvirket av slik sidevind. Statistene i en slik forestilling kalles inn for det politiske korrektes skyld. Det er neppe noen god prosedyre.

Duket for rabalder

Samtidig trenger man ikke veldig store antenner for å skjønne at det blir bråk hvis ingen kvinner blir kontaktet i ansettelsesprosessen, men min erfaring fra slike prosesser er at kvinner ofte kontaktes av hensyn til politisk korrekthet. Man må kunne si at de var med, selv om de aldri vurderes seriøst til jobben.

Om kvinner er tjent med slike statistroller, er også et spørsmål som krever et svar.

Nei, det er vel best at norske bedrifter blir i Norge hvor vi kan styre med våre nasjonale kjepphester. Vi har jo råd til det.

Rekrutteringsekspert Thorleif Solstad i Solstad Gruppen har tidligere har vært innleid til topplederstillinger i flere selskaper – deriblant Telenor.