Hopp til innhold
Replikk

Penisbilder til besvær

For de fleste menn er det nok helt utenkelig å sende bilder av penisen sin til fremmede kvinner.

Peniskunst

Lærer Silje Gabrielsen fikk nesten 200 penisbilder fra menn på ulike sjekkesider. Nå bruker hun bildene i et kunstprosjekt (bildet). Det fikk Lene WIkander til å skrive om menns seksualitet. Men Wikander tar feil når hun bruker dette internett-fenomenet til å si noe generelt om norske menns seksualitet, hevder replikkforfatteren.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Lene Wikander skriver i kronikken «Blotterkultur på internett» hos NRK Ytring 27.08.17 at det har blitt vanlig hos norske menn å sende penisbilder til kvinner som ikke har bedt om det. Jeg ønsker å trekke den påstanden noe i tvil.

Til å begynne med vil jeg understreke at jeg på ingen måte tviler på at mange kvinner opplever å få tilsendt penisbilder ufrivillig på internett, samtidig vil jeg heller på ingen måte forsvare at dette skjer. Mitt problem med Wikanders kronikk er først og fremst hennes påstand om at dette er «vanlig» hos «norske menn». Dette er en påstand som mildt sagt krever dokumentasjon.

At menn flest har som fritidssyssel å sende bilde av tissen sin til fremmede kvinner fremstår som ganske merkelig, og jeg vil nok heller tro at det er noe en ganske liten demografi holder på med. Samtidig er det også mer nærliggende å tro at de som først gjør det, også er ganske aktive og derfor sender det samme bildet til mange samtidig.

Les også: FIkk 200 penisbilder i innboksen

Jeg tror nemlig at de fleste menn er som meg, det er utenkelig for dem å skulle sende bilde av penisen sin til noen som helst, i alle fall til fremmede. Altså kan begge påstander være sanne samtidig, det kan være et utbredt fenomen at kvinner får tilsendt uønskede penisbilder, samtidig som at dette slett ikke er vanlig blant norske menn, slik Wikander påstår det er.

Jeg tror at de fleste menn er som meg, det er utenkelig for dem å skulle sende bilde av penisen sin til noen som helst.

Problemet er at Wikander har bestemt seg for at dette er noe norske menn vanligvis gjør, og hun bruker det til å trekke generelle slutninger om norske menn, hun skriver blant annet at menn er oppdratt til å uttrykke sin seksualitet mer pågående og aggressivt, og at ingen menn klager over å få tilsendt nakenbilder. Videre hevder Wikander at menn er opplært til å være stolt av og vise frem seksualiteten sin.

For å ta det første først, i en artikkel hos det britiske onlinemagasinet Metro om fenomenet nettblotting, påstår psykologen Jo Hemmings blant annet at de mennene som sender nakenbilder til tilfeldige kvinner mest sannsynlig gjør det fordi de håper at mottager vil sette pris på det, siden mennene selv mest sannsynlig hadde satt pris på å få tilsendt nakenbilder uoppfordret fra tilfeldige kvinner. Denne oppfatningen deles av en rekke andre, blant annet hos professor David J. Ley hos Psychology Today, ja, selv Everyday Feminism ser ut til å låne kredibilitet til tanken om at motivasjonen til å sende penisbilder ligger et håp om å få noe tilsvarende tilbake.

I en tråd på Reddit har også mange menn som selv påstår å ha sendt penisbilder, skrevet om hvorfor de valgte å gjøre det. I tillegg er det også et annet prosjekt som fremstår som svært interessant i denne sammenhengen, nemlig når den amerikanske forfatteren Kerry Quinn bestemte seg for å se hva som skjedde når hun sendte bilder av det hun utga for å være hennes underliv til tilfeldige menn.

Jeg tror de fleste av disse mennene sliter med dårlig selvfølelse.

Wikander hevder at menn ikke klager på tilfeldige bilder av kvinnelige kjønnsorganer fordi kvinner fremstår som seksuelle objekt og ikke subjekt, men Quinns prosjekt tyder på at det kanskje har mer med å gjøre at menn ikke opplever det som ubehagelig å få tilsendt slike bilder, mens kvinner gjør det. Igjen er dette i tråd med påstanden om at menn som sender penisbilder tror at dette er noe kvinner faktisk setter pris på.


Så er mitt poeng at de fleste menn mest sannsynlig forstår at kvinner ikke setter pris på å få tilfeldige penisbilder tilsendt, og at det derfor er en svært liten gjeng som står for brorparten av de bildene som sendes. Artiklene viser også et annet fellestrekk, nemlig at en stor del av disse bildene virker å være sendt via sjekkeapper.

Selv om det er en god del helt vanlige folk som har profiler på slike apper og nettsteder, er det nærliggende å tro at andelen sosialt utilpassede menn med dårlig selvtillit kanskje er noe høyere her, enn andre steder. Uten å ha data på det, tipper jeg også at apper som Tinder som i større grad forbindes med tilfeldig sex har større forekomst av slike bilder enn for eksempel Facebook.
Der jeg derimot opplever å være lengst unna Wikander er når hun hevder at menn som sender penisbilder gjør det fordi de er stole av seksualiteten sin, og slipper å forholde seg til skam. Snarere tvert imot.

Påstanden om at mannlig seksualitet fremstilles positivt stemmer simpelthen ikke.

Som tenåring skammet jeg meg mye over min egen seksualitet, og mitt aller største mareritt var å bli oppfattet som pervers eller vulgær av andre. Jeg var livredd for å vise noe som helst av seksuell interesse, og følte meg skitten for å ha seksuelle tanker og følelser om jenter jeg var forelsket i.

Jeg lærte meg etter hvert å akseptere og bli trygg på egen seksualitet, noe jeg er ganske sikker på at ikke gjelder dem som tyr til å sende bilder av sitt eget kjønnsorgan til fremmede på nettet. Snarere tvert imot, tror jeg de fleste av disse mennene sliter med dårlig selvfølelse, mangel på trygghet og en stor dose skamfølelse.

Jeg er ganske sikker på at penisbilder er en siste utvei, noe man tyr til når man har prøvd alt annet. Fordi påstanden om at mannlig seksualitet fremstilles positivt stemmer simpelthen ikke. Mannlig seksualitet fremstilles som brutal, som usympatisk og egoistisk. Eventuelt fremstilles den som patetisk og trist, det er en enorm forskjell på hvordan samfunnet forholder seg til vibratorer og hvordan samfunnet forholder seg til onanihjelpemiddel for menn.

Som Rhino, hovedkarakteren i Lars Ramslies «Fatso» sier:
«Dildo er noe fritt. Det er noe som kan bli diskutert på talkshows og i konfirmasjonsmiddager. En mann som puler en frukt. Det er et tilfelle. Det er et kasus. En tragedie. Det er en som er syk i hodet og som trenger behandling. Det er meg. Dette er mer enn du trenger å vite» (Ramslie, 2005 s. 177)»

Det er på tide å knuse myten om at seksuelt avvikende adferd hos menn skyldes behov for dominans.


Jeg er enig med Wikander i at det er viktig at seksualundervisningen tar for seg flere sider av seksualiteten, men jeg er også opptatt av at selvfølelse, aksept for seksualitet og stolthet får plass her. Svært mange unge, jenter som gutter, skammer seg over sin egen seksualitet, og det er på tide å knuse myten om at seksuelt avvikende adferd hos menn skyldes behov for dominans.

Mer enn noe annet handler dette om manglende selvfølelse og trygghet på egen kropp og egen seksualitet.

Ved å underbygge myten om den mannlige seksualiteten som dominant, selvopptatt, usympatisk og brutal bidrar Wikander til å gjøre problemet større, ikke mindre.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter