Hopp til innhold
Kronikk

Pekeleken

Norge sparker beina under klimaforhandlingene. Det nytter ikke å peke på EU før vi gjør noe selv først.

Erna Solberg

Hvorfor løfter ikke Norge egne klimamål og går foran i en koalisjon av ansvarlige land? skriver kronikkforfatteren. Her er statsminister Erna Solberg sammen med vert for klimatoppmøtet i Madrid, Spanias statsminister Pedro Sanchez.

Foto: Andrea Comas / Andrea Comas

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

klimatoppmøtet i Madrid tok Norge til orde for at andre land må øke sine klimamål.

Men hvorfor løfter ikke Norge egne klimamål og går foran i en koalisjon av ansvarlige land?

Nesten 200 land har de to siste ukene vært samlet til et toppmøte for å prøve å komme nærmere målet om å bremse den globale oppvarmingen og klimakrisen.

Resultatet ble skuffende. Nå trengs det at ansvarlige enkeltland går foran.

Norge er med på å sparke beina under denne prosessen.

De rike må ta størst ansvar

Mennesker i fattige land rammes aller hardest av klimaendringene.

De er nødt til å forberede seg på mer tørke, flom og ekstremvær, enda de har bidratt minst til problemet. Det er de rike landene som må ta størst ansvar.

Parisavtalen sier at verdens land skal sette seg nye klimamål og melde dem inn til FN. Dette var et viktig tema på toppmøtet. Dessverre ble det tydeligere enn noen gang hvor stor motvilje som finnes blant mange statsledere mot økte klimaambisjoner.

Erna Solberg valgte også å fokusere på dette i sin tale, og hun sa fortjenestefullt at nå må land melde inn økte mål.

Norge peker på EU og sier seg uvillig til å gjøre noe. Med mindre EU gjør det først.

Regjeringen undergraver Parisavtalen

Men Norge har ennå ikke meldt inn et mål selv.

Før regjeringen gjør det, ønsker de å vente på at EU setter sitt mål, for så å melde inn et nytt norsk klimamål i tråd med hva EU melder inn.

Dette undergraver en av de viktigste mekanismene i Parisavtalen. Avtalen fra Paris legger nemlig opp til at land skal løfte hverandre opp ved å stadig sette seg høyere klimamål. Dette vil igjen øke presset på at mindre villige land vil måtte gjøre det samme.

Det faktum at Norge nå peker på EU og sier seg uvillig til å gjøre noe med mindre EU gjør det først. Slik er Norge med på å sparke beinene under denne prosessen.

Vi har ikke tid til å la de minst ansvarlige landene ta lederskapet.

Bør legge press på EU

I tillegg har FN satt en tidsfrist. Innen 9. februar skal alle landene ha meldt inn sine mål.

Vi vet allerede nå at EU ikke kommer til å klare å overholde denne fristen. Og hva skjer da med Norge?

Kommer vi også til å bryte tidsfristen bare fordi EU gjør det? Eller kommer Norge til å gå foran i klimakampen ved å sette seg et mål innen fristen, et mål som er i tråd med Parisavtalens målsettinger?

Dette undergraver en av de viktigste mekanismene i Parisavtalen.

Det vi forventer at regjeringen gjør, er å samle alle gode krefter som ønsker å ta lederskap. Norge burde ta initiativ til å samle de landene som ønsker å holde FNs frist, og allerede nå si at Norge kommer til å øke vårt klimamål i tråd med målet om å holde den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

På den måten vil Norge kunne legge press på EU, og gi støtte til de mest progressive landene innad i unionen som jobber for et ambisiøst mål.

For er det én ting toppmøtet i Madrid lærte oss, så er det at verden skriker etter en klimaleder.

Vi har ikke tid til å la de minst ansvarlige landene ta lederskapet.