Påtalemyndighetens dilemmaer

Det var ingen stor overraskelse at riksadvokaten beordret tiltale mot Matapour alene, selv om resten av terrorsaken ennå ikke er ferdig etterforsket.

Særlig har nok presset fra etterlatte og overlevende spilt inn på vurderingen. Men også Matapour selv skal ha ønsket en rettslig avklaring på saken sin. Dessuten tar det tid å få kontroll på to av de andre siktede i saken.

Men det er ingen enkel oppgave statsadvokatene nå gir seg i kast med. Det er ytterst uvanlig at bare én person tiltales i en sak med flere siktede, og at sakene dermed splittes opp på denne måten.

Når Matapour nå tiltales for grov terror er det tydelig at påtalemyndigheten har konkludert med tanke på motivet for skytingen. Terror beskrives blant annet som «bruk av vold mot sivile for å skape frykt». Men hvordan skal det bevises?

Tiltalte selv har ikke sagt et eneste ord til politiet, han har konsekvent nektet å gå i avhør. Heller ikke til de rettsoppnevnte sakkyndige skal han ha vært særlig meddelsom. Men påtalemyndigheten kan ha andre bevis som sannsynliggjør et terrormotiv. Blant annet mener politiet at Matapour samme natt avla en troskapsed til IS.

Det trekkes også opp forbindelser til fire andre siktede i saken. Blant dem Arfan Bhatti og en IS-kvinne, som begge befinner seg i utlandet.

Det er allerede kjent at elektroniske spor står sentralt. En ting er Matapours egen internettaktivitet og kommunikasjon med andre før angrepene. Men også de såkalte «E-tjenestemeldingene» er viktige.

Dette er meldinger mellom den medsiktede islamisten og en agent som var på oppdrag for Etterretningstjenesten. Det var på bakgrunn av disse meldingene at E-tjenesten varslet PST om at et angrep var nært forestående.

Hvor mye av dette retten får høre om er imidlertid høyst usikkert. Med bare Matapour på tiltalebenken vil det være krevende å trekke inn hele bakteppet, særlig når to av de andre siktede sitter i utlandet og hverken kan vitne eller forsvare seg.

Zaniar Matapours forsvarer har også stilt spørsmål ved hvorfor angrepet ikke ble avverget. «Samtidig er det litt meningsløst å snakke om avverging av noe man selv har stelt i stand. Myndighetene har, utkledd som E-tjenestens agenter, påskyndet angrepet og hyllet gjerningspersonene», het det fra Marius Dietrichson i juni.

Med andre ord er det ikke usannsynlig at advokaten i den kommende rettssaken vil stille spørsmål ved om angrepet i det hele tatt ville skjedd uten E-tjenestens involvering. Hva skjer hvis retten følger den argumentasjonen? Dommerne må i alle fall rydde tvilen rundt dette av vegen hvis de skal dømme Matapour for grov terror.

Et annet spørsmål er om folk flest noen gang får innsyn i bevisførselen rundt medsiktede, E-tjenesteagenter og meldinger.

Mange av chattemeldingene mellom E-agenten og islamisten er kjent fra tidligere, men E-tjenesten vil trolig strekke seg langt for å beskytte både arbeidsmetoder og kilder.

Dermed kan det fort komme et krav om lukkede dører under denne delen av rettssaken. Men er det tilfredsstillende for overlevende, etterlatte og resten av samfunnet?

Matapours psykiske helse blir også et sentralt tema under den to måneder lange rettssaken. To av de rettsopnevnte sakkyndige mener han var tilregnelig, mens den siste mener han kan ha vært utilregnelig og derfor ikke kan straffes. Også her må retten gjøre seg opp sin egen mening.

Samlet sett er det altså hevet over tvil at riktig skytter sitter på tiltalebenken. Men bakteppet for skytingen er ikke endelig avklart, og de eventuelle medsammensvorne vil bli stilt for retten først senere.

Rettens to hovedspørsmål blir dermed om Matapour kan dømmes etter terrorparagrafen, og om han var tilregnelig. Hvis ja på det siste, må retten også vurdere om han skal dømmes til forvaring. Hvis nei, blir utfallet tvungent psykisk helsevern.

Mye tyder uansett på at rettssaken vil etterlate flere ubesvarte spørsmål.

Om vi noen gang får alle svarene er høyst uklart.