Det er bare under tjue prosent av husholdningene som har hytte eller fritidsbolig i Norge, og bare én av fem nordmenn drar til fjells i påsken. Resten tilbringer påsken hjemme eller i utlandet.
Mange av våre nye landsmenn er ikke vokst opp med Kvikk Lunsj og rød swix. De ser ikke sjarmen med frosne tær og bakglatte ski, og i hvert fall ikke å hente vann eller sitte på utedo. For ungdommen er nok heller ikke lykken en uke på hytta med mor og far.
Pissehøl og utedass
Faren min drømte om å bygge ei hytte som skulle ligge på odden bare elleve kilometer fra der vi bodde. Han syntes det var langt nok unna. Og mora mi var enig. Der skulle faren min sitte ved en annen bordende, kaste blikket på et annet fjell og speide etter fisk i en annen fjord. Han skulle lage pissehøl i snøen, sitte på utedass, stirre på bilde av kongen og samtidig kunne se månen lyse utenfor. Mer trengte han ikke. Han ville bare ha et avbrekk fra hverdagen, det dagligdagse. Foreldrene mine ville ha det stille og rolig. De trengte ikke reise langt, og det trengte ikke være flott. Poenget var avbrekket.
Vaskemaskin og varmekabler
Idag drar mange til hytter og fritidsboliger som er like godt utstyrt som hjemme. Vi har vaskemaskin, tørketrommel, stavmikser og varmekabler. Skisporene er ferdig preppa og parkeringsplassen er måket når vi kommer. Hyttene ligger ikke alltid avsides, men danner ofte landsbyer der husene står tett i tett. Nylig kjørte jeg forbi et hytteområde som var teppelagt med grønne tak, der de fleste neppe hadde annen utsikt enn naboens hyttevegg eller inngangsparti.
Økt standard på fritidsboliger viser at vi har fått bedre råd og stiller høyere krav. Minner dette om overflod? Er sjarmen og kosen den samme?
Idyllen skal dokumenteres
I dag er det viktig å vise hvor fint vi har det: Vi tar selfier med sol, snø, solbriller på lua og helst en fjelltopp i bakgrunnen. Vi gliser mot mobilen og poster bilder av duggfriske øl på et bord i påskesola.
Hytta er full av unger, hunder og folk. Vi har laget kviss og gjort klart til påskeskirenn, kjøpt inn påskegodt, vin og lammelår. Vi fyrer opp i peisen, dekker på og pynter langbordet. Og alt dokumenteres. På på sosiale medier er påsken en vellykket fest.
Skallebank og gnagsår
Men det som ikke kommer på Facebook er den lange bilkøen, den irriterende vennen som ble to dager for lenge og kjæresten til dattera som ble liggende sjuk. Vi kommer ikke til å lese om bakglatte ski, skallebanken etter for mye vin eller om utedoen som skulle vært tømt. Heller ikke om langturen som gikk til helvete på grunn av gnagsår, det fryktelige føret eller den altfor tunge sekken. Eller preppemaskinen som ikke kom når den skulle.
Oppvaskmaskinen, bobler og nok rødvin
Jeg er en av dem som likevel drar til fjells i påsken. Jeg gir mitt bidrag for å spise de 20 millionene Kvikk Lunsj og fem tonnene med appelsiner vi spiser i løpet av denne høytida.
Jeg pakker bilen, setter på strømmen via appen, stiller meg i bilkø og ser fram mot påskefjellet med gjengen min. Jeg har kjøpt gule stearinlys, påskeegg, vaskemiddel til oppvaskmaskinen, bobler og nok rødvin. Om noen timer parkerer vi utenfor leiligheten i fjellandsbyen med gjesterom, varmekabler og balkong.
Utenfor døra er skispora ferdig preppa; det er bare å lange ut. I hyttelandsbyen vår er det mer folk enn i nabolaget hjemme, og de firbeinte sørger for pissehull overalt i snøen. På påskeaften starter drikkinga allerede før påskerennet setter i gang. Vi skåler om kapp. Det er viktig å nyte livet.
I byen, ved fjorden, i innlandet eller på havet, rusler de andre rundt, de som ikke drar til fjells i påsken. Byen er stille og rolig etter at det overivrige hyttefolket har dratt, asfalten er fri for snø og issvuller og i noen hager og bed har krokusene begynt å titte fram. De varmer pannen mot den samme sola som oss. For alt jeg vet, er deres påske like bra som min.
God påske!
Følg debatten på
