Pasientene får raskere hjelp – det gjør vondt for Ap

Ap forsøker å så tvil om alt som går bra i sykehusene. Det er et taktisk spill som fornærmer både ansatte og pasienter.

Bent Høie (H) og Torgeir Micaelsen (Ap)

Arbeiderpartiet klarte ikke å redusere helsekøene, nå forsøker de å bortforklare at regjeringens politikk fungerer og at køene blir kortere, hevder helseminster Bent Høie i kronikken. Her er Høie og Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Torgeir Micaelsen i debatt i Stortingets vandrehall.

Foto: Siv Sandvik / NRK
Bent Høie
Helse- og omsorgsminister (H)
Replikkvignett

I et innlegg på NRK Ytring prøver Torgeir Micaelsen å så tvil om de dokumentert gode resultatene i helsepolitikken siden regjeringsskiftet. Tallene vi ser på utvikling i helsetjenesten er tydelige: Ventetidene går ned. Helsekøene går ned. Antall behandlinger og utredninger går opp.

Det skyldes selvsagt mange ting: Først og fremst en hard innsats fra dem som jobber på sykehusene. Men det skyldes også gode og økende sykehusbudsjetter, mer mangfold og styrkede pasientrettigheter. Tydeligere krav til resultater og større frihet til sykehusene er også viktig.

Bortforklaringer

Ap kaster seg over denne statistiske diskusjonen, og prøver å bortforklare innsatsen fra ansatte i helsetjenesten og de gode resultatene som rapporteres fra sykehusene våre.

Men, det er ikke overraskende. Etter åtte år med Arbeiderpartiet i regjering, hadde ventetidene og helsekøene økt. På sitt høyeste stod 80 000 flere i helsekø enn da Arbeiderpartiet tok over. Politikken deres hadde stagnert, og resultatene uteble.

AP prøver å bortforklare innsatsen fra ansatte i helsetjenesten og de gode resultatene som rapporteres.

Under vår tid i regjering, har utviklingen vært den motsatte. Ventetidene går ned og helsekøen blir kortere. Jeg er glad vi nå får en god diskusjon om registreringer i sykehus, men det er ingen grunn til å avfeie de gode resultatene vi ser.

42 000 færre står nå i helsekø, enn da Ap satt i regjering. Er det virkelig slik, spør Torgeir Micaelsen. Vel, dette tallet måler noe ganske enkelt, som er sammenlignbart over tid: Antallet pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten, men ikke er kommet i gang med utredning eller behandling. Er det tallet virkelig 42 000 lavere? Ja.

Men det betyr ikke at de innspillene som kommer fra både tjenesten og pasienter om ventetid etter første konsultasjon og en endring fra henvisning til behandling til utredning ikke skal tas på alvor. Regjeringen vil ikke bare redusere ventetiden til sykehus, men også i sykehusene. Bevisst flytting av ventetiden for pasienter til etter første konsultasjon er i strid med loven, og skal selvsagt ikke forekomme.

Les også: Per Arne Holman og Marit Halvorsens kronikk «Den skjulte ventetiden» og Bent Høies svar.

Regjeringen følger opp

Denne diskusjonen er ikke ny. Jeg tok selv opp dette allerede i 2011, da helsekøene var på rekordnivå. Det var dette året, mens Ap styrte, at trenden i retning utredning, ser ut til å ha startet.

Ventetidene går ned og helsekøen blir kortere.

Jeg er glad for oppmerksomhet om dette temaet, og tar diskusjonen på alvor. Jeg har bedt Helsedirektoratet om å redegjøre for hva som kan forklare utviklingen, og hvilke konsekvenser dette kan ha for pasientene. Jeg vil ta opp temaet med alle helseregionene. Jeg har sagt jeg vil komme til Stortinget og redegjøre for temaet allerede på fredag.

Det er ikke alt i denne saken vi vet nok om enda. Men vi vet noe om hva som gjøres av virkelige tiltak, virkelig arbeid og virkelig politikk – og at det gir resultater som ikke har noe med talltriksing å gjøre:

I vår største helseregion, Helse Sør-Øst, har de også sett på tallene for de interne ventelistene. Antallet pasienter som allerede er i behandlingsforløp, som går over tid for planlagt videre behandling, er redusert med over en fjerdedel bare fra april i fjor til i år. De gode resultatene er ikke forbeholdt statistikken som Micaelsen prøver å så tvil om.

I tillegg har regjeringen, nettopp fordi vi anerkjenner at ventetiden mens man er i behandling, kan være vel så viktig som ventetid før start av behandling, innført 28 pakkeforløp for kreftpasienter. Pakkeforløpene setter opp standardiserte tidsfrister for hele behandlingsforløpet for pasienter med kreft. Fordi all venting betyr noe.

Følg debatten: NRK Debatt på Facebook og NRK Ytring på Twitter

Lettvint argumentasjon

«Dette saksfeltet er komplisert», skriver Micaelsen. Det har han rett i. Men, om saken er vanskelig, er Aps strategi enkel: De vet at deres egne helsepolitiske resultater uteble, men at vi nå ser en annen kurs. Derfor kaster de seg over det som kan være en seriøs diskusjon, for å skape tvil og usikkerhet om resultater de ikke liker.

I Torgeir Micaelsens verden ser det ut til at politikken har abdisert, og alt som gjenstår er statistikk.

Det er imidlertid et stort gap mellom seriøse forskeres spørsmål om endret registreringspraksis, og Aps politisk motiverte forsøk på å snakke bort alle resultatene vi ser i helsepolitikken. For vi kan og skal diskutere tall, men politikken mister ikke all virkning av den grunn alene.

I Torgeir Micaelsens verden ser det ut til at politikken har abdisert, og alt som gjenstår er statistikk. Det kan forklare at Ap de siste årene virker å ha sluttet å utvikle politikk, og kun driver med kritikk – også i helsepolitikken.