Et øyeblikk var jeg fristet til å sjekke årstallet på kalenderen. Var vi gått tilbake til 80-tallet? Tilbake til den gang man måtte ha partiboka i orden for å bli sjef i krinken, eller ARK (Arbeiderpartiets Rikskringkasting) som Carl I. Hagen kalte det?
Thor Gjermund Eriksen meldte seg ut av Ap for et par dager siden, men det er neppe partiboken som har gitt ham sjefsjobben i NRK. Han er en meritert mann i mediebransjen, har jobbet både som journalist og i ledelsen. Eriksens tidligere partimedlemskap er, tror jeg, ikke relevant i denne sammenhengen annet enn som en illustrasjon av at mange av Norges mektigste holder seg med en partibok med rose på.
LES OGSÅ: Ap om ny kringkastingssjef: – Store og viktige oppgaver på vent
Politikerne holder armlengdes avstand til NRK
Utfordringen for NRK er ikke lenger å finne balansen mellom politikken og kringkastingen. På tross av noen unntak, holder politikerne en armlengdes avstand til NRKs innhold. NRKs utfordring er å forbli relevant i et medielandskap som endrer seg raskt. Politikernes utfordring er å sikre at NRK ikke blir for stort og dominerende.
NRKs strategi har lenge vært å være størst i alle grupper, både hos folk flest hjemme i sofakroken og hos snevrere målgrupper som ungdom, alt for å opprettholde folkelig legitimitet. Det har gjort NRK til en kanal som ofte ligner mye på vår andre, store monopolist – TV2 (som har monopol på riksdekkende, reklamefinansiert fjernsyn).
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Konkurrerer direkte med private tilbydere
Det hele blir mer komplisert fordi NRK også ønsker en tydelig tilstedeværelse på nett, og stadig beveger seg inn på nye områder gjennom nettsider som Yr, trafikkvarsling eller NRK ytring. Problemet med disse sidene er at de direkte konkurrerer med private tilbydere. NRK Ytring er en direkte konkurrent til Aftenposten, Yr er en direkte konkurrent til Storm og så videre og videre.
Samtidig har NRK en helt annen situasjon enn kommersielle medieaktører fordi kanalen har en relativ stabil finansiering gjennom lisensen, der de kommersielle er avhengige av et svingende mediemarked.
NRK kan skape mindre mediemangfold
Dette er et dilemma: På den ene siden må en allmennkringkaster endre seg i takt med tiden for å forbli relevant. Og i en tid hvor skillene mellom de forskjellige mediekanalene – særlig fjernsyn og Internett – er i ferd med å endres, er det viktig at NRK kan følge med i utviklingen og for eksempel satse sterkt på nettet. På den annen side kan et NRK som får for stort albuerom og går for langt inn på privates område, også risikere å gi mindre mediemangfold på sikt.
Et godt eksempel er når NRK ønsker å reklamefinansiere sine nettsider. Det vil åpenbart suge annonsekroner ut av markedet og gi NRK en enda sterkere posisjon enn i dag.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Tungrodd organisasjon
En annen utfordring for NRK er organisasjonen. NRK er profesjonelle, dyktige, men fortsatt relativt tungrodde. Et eksempel kan kanskje være diskusjonen som har gått om NRK Drama. Som politiker har jeg ingen offentlig mening om det kunstneriske innholdet, men det er et interessant spørsmål om dagens organisering egentlig er god nok.
En siste problemstilling går rett inn i hjertet av NRK: Hvordan skal en lisensfinansiert allmennkringkaster overleve dersom folk i større grad begynner å se fjernsyn på f.eks. PC-skjermen eller mobilen? Lisensen er knyttet til apparatet, ikke til at du faktisk ser NRK. NRK har allerede et strålende netttilbud, men i løpet av noen år kan det risikere å underminere fjernsynet.
Disse utfordringene – og mange til – må Eriksen løse. Det er ikke et alternativ å la ting forbli akkurat som i dag. Hvis man ikke endrer seg med tiden kan selv ikke partiboka hjelpe.
