Kommentaren under ble skrevet i mai 2019. 4. november 2019 la et regjeringsoppnevnt utvalg fram en rapport som foreslår 40 prosent skatt på overskudd i norsk oppdrettsnæring.
I november skal et ekspertutvalg fortelle regjeringen om det er lurt med særskatt på fiskeri og havbruk. Nå har samtlige regjeringspartier svart seg selv at nei, det er det ikke.
Det var rett nok noe uvillig at stortingsflertallet ba finansdepartementet utrede en slik skatt. Det skjedde i de politiske gamle dager hvor KrF ikke satt i regjering og det ikke var gitt hvor stortingsflertallet skulle ende. Arbeiderpartiet har ikke vært entydige i saken. Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap bar derfor om en utredning.
Nå blir det ikke noe av i denne omgang. Skuffen står vidåpen for at rapporten skal bli ferdigskrevet. Flertallsregjeringen har talt.
Hvem eier naturen?
En prinsipielt interessant diskusjon om verdier, fordeling og eierskap er parkert for denne gang.
For hvem eier naturressursene? Hvordan skal fellesskapet tjene på at noen tjener på dem?
Dette står, unnskyld stod, på spill:
I norsk næringsliv skapes det store verdier hver eneste dag. Det tjener bedriftene på, men også storsamfunnet og statsbudsjettet.
Enten det produseres produkter, som på møbelfabrikken, selges varer som i skobutikken eller tjenester som på advokatkontoret, skattes inntekten av dette som normal bedriftsbeskatning.
De som produserer, omsetter eller yter tjenester beriker seg på egne ideer, patenter, kompetanse, konsepter, kvalitet eller andre fortrinn.
To næringer har derimot en særlig skatt. Kraftprodusenter og oljeselskaper. Fordi disse beriker seg av fellesskapets eiendom, naturressursene basert på rettigheter de er tildelt av det offentlige.
En ekstraordinær avkastning fordi man utnytter en begrenset ressurs, som det litt voldsomt defineres. Derfor beskattes overskuddet deres også litt mer voldsomt enn andre bedrifter som konkurrerer helt fritt. Næringsvirksomhet basert på naturressurser er i til forskjell fra annen næringsvirksomhet av åpenbare grunner stedbundet, i mange tilfeller.
Fond basert på fisk, ikke skatt basert på overskudd
Men hva med lakseoppdretten, og fisketrål-rederne? Som tildeles kvoter og tjener tidvis store penger på at de har tilgang til fellesskapets fisk eller hav eller begge deler.
Finansdepartementet har bedt et ekspertutvalg utrede minst tre ulike modeller av «lakseskatt» for oppdrettsnæringen.
En nøytral, periodisert grunnrenteskatt, produksjonsavgift, eller en kombinasjon av de to.
Skatten vil være basert på overskudd og skatteevne, en avgift basert på kvantum (tonn fisk) eller omsetning (kroner).
Allerede betaler oppdrettsselskaper i vekst inn penger ved tildeling av tillatelser til Havbruksfondet. Fondet fordeler ut overskudd til staten (20 prosent) og kommunene med oppdrettsanlegg (80 prosent). I fjor fikk aktuelle kommuner 3 milliarder kroner til fordeling i sine respektive kommunekasser.
Uavhengig av bedriftenes driftsresultat innbetales penger til fondet basert på tillat mat-biomasse, eller kilo fisk.
På samme måte som eiendomsskatt og bompenger er usosialt, sett med Frp-øyne, kan det samme sies om havbruksfond-modellen kontra en form for ressursbeskatning.
At en borgerlig refleks vil være å si nei til skatt på næringsvirksomhet, er i seg selv lite overraskende.
Liberalistisk motsetning
Men debatten om ressursrenteskatten synliggjør et mulig, liberalistisk motsetningsforhold.
Desto større markedsliberalistisk frislipp av næringen, desto større superprofitt hvor noen få får makt og rikdom basert på fellesskapets ressurser. Som i desto større grad ville vært et argument for særskatt.
Dette vises blant annet ved at «summen av reguleringer» er en sentral del av hvorfor Frp sier nei til særskatt.
Når man så kategorisk sier nei til skatt, legger det også bånd på hvor stort frislipp av næringen fiskeriminister Nesvik kan komme med når han nærmere sommerferien skal konkludere i en rekke viktige rammebetingelser for fiskeriene (ikke havbruksnæringen i denne omgang).
Fra før av har også Granavolden rammet inn handlingsrommet hans mer enn han bør sette pris på, gitt Frps partiprogram hvor hans forgjenger Per Sandberg gikk detaljert til verks i fiskerikapitlet.
Nå har altså Høyre, Venstre, KrF og Frp sagt ettertrykkelig nei til en særskatt på havbruk og fiskeri.
Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal utrede minst tre modeller for skatt på oppdrett, allerede har alle regjeringspartiene avvist at de ønsker dette.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixLokalt eller nasjonalt
Det har de fire partiene gjort i en tid hvor oppdrettsnæringen og enkelte trålrederier leverer rekordoverskudd, topper rikinglister og nevnes i arving-diskusjoner.
Er det noe man nesten sikkert kan si, er det at den prissensitive inntektsveksten i bransjen ikke vil fortsette. Å legge dagens inntekt til grunn for en særskatt, vil kunne være kortsiktig tenkt av politikerne.
Særlig SV og til dels Senterpartiet er tilhengere av ressursrentebeskatning av oppdrettsnæringen. Arbeiderpartiet er skeptisk til en nasjonal skatt, men vil sikre inntekter til berørte kommuner. Verken Ap, Sp eller Rødt har krystallklare partiprogram i saken.
For oppdrettsnæringen er enhver form for lakseskatt selvsagt uønsket. Dagens oppdrettsfond er den forutsigbarheten og stabilitet i rammevilkårene de har bedt politikerne om.
I denne omgang. Diskusjonen er en evergreen i fiskeriforvaltningen og vil nok dukke opp igjen, ikke minst i et finansdepartement. Dessuten er det ingen grunn til at det ikke en dag også vil blåse opp til debatt om vindkraften og særskatt.
Men som en Frper sa det på gangen under landsmøtet:
– Det må jo være veldig kjedelig å sitte i det ekspertutvalget nå, uansett.
(Kommentaren ble ferdigskrevet 10. mai)
