Kronikk

Paradoksal tillit

Etter 22. juli-kommisjonens rapport mener bare én av fire at myndighetene kan beskytte dem mot terrortrusselen. Likevel er tilliten til myndighetene omtrent like sterk som den var før terroren, skriver forskere.

Alexandra Bech Gjørv foran storskjerm med Breiviks våpen

Da 22. juli-kommisjonen, her ved Alexandra Bech Gjørv, la frem sin rapport, ble det klart at politi, administrativ og politisk ledelse hadde svikta både før og under terrorangrepene. Den usedvanlig sterke norske systemtilliten er dermed satt under press, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Dagen 22. juli-kommisjonen lanserte sin rapport, var dagen rosetoget gikk.

Kommisjonen avslørte, på systematisk og usminket vis, at politi, administrativ og politisk ledelse hadde svikta på avgjørende punkter både før og under terrorangrepene. Borgerfreden var nå definitivt brutt. I den grad mediene noensinne hadde lagt bånd på seg i sin kritikk, var slusene nå åpna for alvor. VG krevde statsministerens avgang på lederplass, et krav som riktignok bare blei støtta av et mindretall i befolkningen.

Den usedvanlig sterke norske systemtilliten er utvilsomt satt under press.

Kommisjonens rapport gir få grunner til ubetinget systemtro. Den usedvanlig sterke norske systemtilliten, bekreftet gjennom utallige kryssnasjonale spørreundersøkelser over lang tid, er dermed utvilsomt satt under press. Mediene har også vært opptatt av å måle dette. VG skriver for eksempel at «tilliten til politiet har stupt», basert på det som kan synes som et ledende spørsmål, nemlig om man mener at rapporten har svekket tilliten til politiet. I en tilsvarende undersøkelse presentert av TV2, slås det fast at «En av tre har svekket tillit til Jens (Stoltenberg)».

Tillit før og etter terroren

Institutt for samfunnsforskning har undersøkt tillit til institusjoner før og etter terroren, der vi har stilt de samme spørsmålene over tid, til dels til de samme menneskene. Våre tall viser at det ikke er snakk om en kollaps over hele linja.

Den største endringen i materialet gjelder tilliten til politiet. Andelen som har tillit til politiet har sunket fra 77 prosent i april 2011 til 69 prosent i august 2012. Tillitsfallet er størst blant de som har fulgt nøye med på 22. juli-kommisjonens rapport. Tilliten til alle andre institusjoner, inkludert regjering, Storting og forvaltning, er på samme nivå nå som det var før terroren.

Folk har en påfallende sterk tiltro til at myndighetene nå vil ta rev i seilene og gjøre det som er nødvendig for å gjenopprette sikkerheten.

For de fleste institusjoner er det altså snakk om en normalisering fra et tillitsnivå som var unormalt høyt i månedene etter terroren.

Tiltroen til myndighetenes evne til å beskytte har derimot fått seg en trøkk. Dette har gjort befolkningen noe mer urolig for terror. Andelen som har tillit til myndighetenes evne til å forhindre nye, store terrorangrep på norsk jord, sank fra 48 prosent i august 2011 til 27 prosent i august 2012. Andelen som er redd for nye angrep i Norge har også økt noe, særlig blant de som fulgte med på kommisjonens konklusjoner.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Systemtilliten stikker dypt

Samtidig viser tallene at systemtilliten stikker dypt. Folk har en påfallende sterk tiltro til at myndighetene nå vil ta rev i seilene og gjøre det som er nødvendig for å gjenopprette sikkerheten. Over 80 prosent mener PST og politiet nå vil sette i verk effektive tiltak som styrker sikkerheten mot terror, og rundt to av tre har samme tillit til regjering og forvaltning.

Den fortsatt høye tilliten til at myndighetene nå kommer til å ordne opp gjenspeiler at tillit er en seig struktur – som ikke lar seg endre så lett:

  • I sammenlikning med andre land, er det hos oss små avstander mellom folk og myndigheter.
  • Sentrale institusjoner er i mindre grad dominert av økonomiske eller kulturelle eliter.
  • Norge ble til et demokrati ved at folkelig baserte massebevegelser erobret statsapparatet.
  • I Norge ser mange staten som en forlengelse av samfunnet, snarere enn en motstander.
  • Vidtgående kritikk av myndighetene møtes derfor ofte med en viss mistro. At tre ganger så mange i vårt materiale gir uttrykk for tillit til PST (48 prosent) som til massemediene (15 prosent), selv etter 22. julikommisjonens kritikk, er et talende uttrykk for dette.

Bør staten overvåke mer?

Den sterke tilliten til myndighetene viser seg også i svake motforestillinger mot å gi staten utvidede fullmakter til overvåkning og kontroll for å styrke terrorsikkerheten. 72 prosent ønsker nå at myndighetene skal overvåke Internett for å forebygge alvorlig kriminalitet (satt opp mot et ønske om et Internett som er så fritt som mulig), mens bare 49 prosent støttet dette synet før terroren.

Tre ganger så mange gir uttrykk for tillit til PST som til massemediene, selv etter kommisjonens kritikk

Bare én av fem er mot mer kontroll og overvåkning hvis det kan gi økt beskyttelse mot terror. Her er det likevel viktig å huske på at siden undersøkelsen er gjennomført kort tid etter framleggingen av 22. julikommisjonens rapport, er den sårbar for kortvarige endringer i opinionen.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Ikke noe permanent rosetog

Våre undersøkelser viser altså at terroren verken har ført til samfunnskollaps eller til noe permanent rosetog.

Men det er fortsatt fallgruver her. Den sterke, og kan det iblant virke som, nærmest ubetingede tilliten til myndighetene gjør at vi ikke har særlig sterke prinsipielle motforestillinger mot å gi myndighetene fullmakt til frihetsinnskrenkende tiltak som kontroll og overvåkning.

Kombinasjonen av en sterkere følelse av risiko og en sterk tillit til institusjonene våre reiser nye dilemmaer som kan stå i direkte motsetning til vår status som åpent høytillitssamfunn.

Kronikkforfatterne er forskere ved Institutt for samfunnsforskning og ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. De presenterer sine funn på Litteraturhuset mandag 24. september.