Det er panikkstemning i oljemarkedene, og oljeprisene har falt dramatisk.
I USA mandag kveld inntraff det et svært uvanlig fenomen, nemlig negative oljepriser.
Det betyr at du faktisk fikk betalt for å kjøpe olje, en nærmest uvirkelig situasjon.
Her hjemme har prisen på nordsjøolje falt til under 20 dollar fatet, som gjør at et av verdens mest lønnsomme oljefelt, Johan Sverdrup-feltet på norsk sokkel – sliter med å gå i pluss.
Elendig timing
Hva er det som skjer?
For det første har vi fått en kollaps i behovet for olje verden over, på grunn av koronakrisen. Vi flyr omtrent ikke lenger, vi kjører mye mindre biler – og fabrikker verden over står stille eller har redusert produksjonen sin. Da trenger man ikke like mye olje til hverken transport eller som innsatsfaktor i produksjon.
Koronakrisen er i seg selv svært dramatisk for oljemarkedene. Så da en oljepriskrig kom inn fra sidelinjen, var grunnlaget lagt for en skikkelig smell.
For mens koronakrisen raste ble Saudi-Arabia og Russland, to av verdens største oljeprodusenter, uenige. En avtale som begrenser produksjonen av olje kollapset – og verdens oljemarkeder flommet over av olje.
Timingen kunne ikke vært verre: Åpne oljekraner ut til et marked som trengte mindre olje enn tidligere. Vi produserer langt mer olje enn vi bruker.
Matematikken er enkel: Oljeproduksjonen er nå på 90 millioner fat per dag, mens markedet bare har bruk for 75 millioner fat per dag, ifølge Marketwatch.
Fulle lagre
Så hva skjer da med all oljen som produseres, men ingen vil ha?
Den må på lager.
Problemet er at verdens oljelagre nå er i ferd med å bli helt fulle, og kostnaden for lagerleie er skyhøy. Det har ført til at mange oljeselskaper må leie store oljetankskip, fylle dem opp med olje – og lagre den der.
Da burde man jo bare skru av oljeproduksjonen?
Det er dessverre ikke fullt så enkelt. For det første er det kostbart for oljeselskapene å skru av oljeproduksjonen, det er ikke bare som å skru av og på en lysbryter.
Noen oljeselskaper er bekymret for at de aldri vil kunne åpne oljefeltene sine igjen hvis de skrur av nå.
To ulike oljepriser
Men hvorfor ble oljeprisen i USA negativ, mens olje fortsatt var verdt 20 dollar fatet her hjemme?
Selv om man snakker om «oljemarkedet» er det forskjellige typer olje, med forskjellige oljepriser.
Her hjemme bruker vi prisen på nordsjøolje som referanse, mens i USA snakker man om blant annet om prisen på WTI-olje – som står for West Texas Intermediate. For å gjør det enkelt pleier vi her hjemme å si «den amerikanske oljeprisen».
Mange er nok likevel ikke klar over at oljemarkedet ikke er «ett marked», men flere oljemarkeder som fungerer sammen.
Negativ pris
For å forklare hvorfor den amerikanske oljeprisen ble negativ mandag, må man ta et lite dypdykk i hvordan dette markedet egentlig fungerer.
For det første styres det av tilbud og etterspørsel. Når tilbudet er større enn etterspørselen, faller prisene. Når tilbudet er mindre enn etterspørselen, stiger prisene.
Men i dette markedet er det også spekulanter. De setter penger på om de tror at oljeprisen skal opp eller ned i fremtiden. Mandag kveld var mai-kontrakten for amerikansk WTI-olje i ferd med å løpe up. De spekulantene som fortsatt eide denne kontrakten, sto da i fare for å faktisk måtte fysisk ta over den oljen de hadde spekulert i – noe ingen spekulanter har mulighet til.
Da ble det trangt ut døren. Det var bedre å betale for å kvitte seg med den forpliktelsen, enn å, satt på spissen, fylle opp huset sitt med olje.
Det bidro også til at oljeprisen falt her hjemme, ettersom, blant annet, den amerikanske oljen i større grad enn før kunne konkurrere med den europeiske fordi den nå var mer mobil.
Ekstrem endring
Så hva betyr alt dette for oss her hjemme?
Det betyr minst to ting:
For det første la regjeringen til grunn en pris på nordsjøolje på 476 kroner fatet da de laget statsbudsjettet for 2020 i høst. Nå er den halvert.
Dersom den holder seg der, betyr det halvparten så mye oljeinntekter til å betale for ting som skoler, sykehus, forsvar eller Nav. Det betyr også at vi må bruke mer fra oljefondet til å dekke kostnadene våre, i en tid der tiltakspakker som følge av koronakrisen på rundt 400 milliarder kroner også skal betales fra oljefondet.
Det betyr også at vi har fått en ekstrem endring i hele forutsetningen vår for å drive med olje.
Oljeindustrien kan ende opp i en situasjon der de ikke tjener penger på prosjekter som var lønnsomme for bare noen måneder siden, og for noen selskaper, kanskje spesielt i oljeserviceindustrien, kan dette bli ekstremt tøft, og vi kan komme til å se både permitteringer og oppsigelser.
Så hva nå for oljeprisen, vil den komme opp der den var?
Ekspertene tviler. Da må en av to ting skje, eller helst begge deler:
- Oljeproduksjonen må kuttes enda kraftigere, med mange millioner fat per dag
- Smitteverntiltakene verden over må oppheves, slik at etterspørselen stiger igjen
Ingen av delene er rett rundt svingen.
