Du skriver at kvinner har sluppet påfallende lett fra at menn «til tider er trash». Påfallende lett fra det? #Metoo-kampanjen handler jo nettopp om å vise at dette er noe alle kvinner lever med hver eneste dag. Vi bærer byrden av skylden og skammen som er overgriperens, ikke vår. Vi er de som mister tryggheten, jobben, og noen ganger livet. I artikkelen din hadde du sjansen til å bane vei for at menn og gutter også ville stå frem med sine historier om seksuelle overgrep, men du lo det bort.
Du sier at bransjene du kjenner er gjennomseksualisert. Vet du hva? Hele livet til kvinner er gjennomseksualisert. Vi blir seksualisert sekundet vi begynner å få pupper. Alderen vår er ikke relevant, kun hvor modne kroppene våre ser ut. Og disse kroppene er ikke våre, de er til for den som ser, hva synes de: for små pupper, for store, for mye klær, for lite klær?
Alt kvinner gjør, eller ikke gjør, sier, eller ikke sier, kan bli tolket som et tegn på at vi egentlig ønsket at et overgrep skulle skje. Hva du har på deg, om du har drukket, hvor mange du har ligget med før. Så nei, det er ikke rart at mange av de sakene vi leser om i dag ikke har kommet frem i media før nå.
Det skal jo tydeligvis over 30 kvinner til for at det blir vurdert sannsynlig at én mann faktisk har begått seksuelle overgrep mot dem. Under 30 hjelper ikke, da blir han likevel valgt til president i verdens mektigste land.
Du skriver at all varsling er forbundet med en viss form av ubehag. For mange kvinner er dette såkalte ubehaget å miste jobben, bli latterliggjort, truet og i noen tilfeller faktisk drept. Klarer du kanskje å skille mellom hvilke menn som faktisk bare tullet litt og ikke tenkte nok gjennom det han sa da han slengte en seksuell kommentar etter deg, og han som faktisk ville tatt av deg trusene og tvunget seg inn i deg hvis du sovnet i en sofa på et nachspiel?
Klarer du å se på gaten hvilken mann som hadde tatt et brudd med kjæresten fint, og hvilken mann som hadde kastet syre i ansiktet hennes? Vet du hvilken sjef som hadde tatt det fint hvis en kvinnelig kollega ikke ville kline med ham på helgeseminar, og hvilken som hadde forsøkt å få henne sparket? Du skjønner kanskje ikke at noen holder kjeft om seksuell trakassering for karrierens skyld, men det er det mange andre som gjør. Du kaller dem kyniske, jeg kaller dem realistiske.
Seksuell trakassering er mer enn noe som skjer på arbeidsplassen. Det er en holdning, en kultur. At en bransje er gjennomseksualisert er ikke en unnskyldning for å la overgrep fortsette. Det kalles en naturalistisk feilslutning.
At du opplever initiert seksuell kontakt i arbeidssammenheng som noe morsomt, betyr ikke at det er greit og at det ikke går an å definere seksuell trakassering. At menn også opplever seksuell trakassering er et viktig poeng, men ikke når det brukes for å undergrave kvinner som står frem med sine historier. Da er det en hersketeknikk.
Menn på din alder er lei av at alle går rundt og føler seg krenket. Kvinner på min alder er lei av å se våre søstre bli trakassert, truet, voldtatt, og ydmyket av samfunnet og rettssystemet.
I #Metoo-kampanjen står verdens kvinner sammen. Så kommer menn som deg og bagatelliserer og sier at det bare er slik det er, at dere kan slenge med tissen igjen når ting har roet seg ned. Men denne gangen skriker vi høyere og er sintere enn noen gang før. Gudene vet at vi har skreket før. Men denne gangen skriker vi sammen. Så karer, jeg anbefaler å slutte å slenge med tissen. For godt.
FØLG DEBATTEN:
