Statsminister Viktor Orbáns siste lovendring, som truer Central European University (CEU) med nedleggelse, føyer seg pent inn i en lang rekke angrep på demokratiet i Ungarn.
Den engang så progressive Orbán, som i sine unge år talte for frie valg og mot kommunisme, har tatt en u-vending. Siden han returnerte til statsministerposten i 2010, har han trukket landet i en autoritær retning. Han har omfavnet det illiberal demokratiet.
Orbáns jerngrep
Avvisning av mangfold og angrep på demokratiske institusjoner kjennetegner et autokrati. Orbán lykkes med begge deler.
Hør ny episode av podkasten Mørketid her
Med støtte av det høyreradikale Jobbik har han brukt sin to tredjedels-majoritet i parlamentet til å gjennomføre lovendringer som angriper en uavhengig presse, domstolene og den akademiske friheten. Ved å rokke ved demokratiets kontrollfunksjoner og maktbalanse rammes den politiske opposisjonen.
I takt med konsolidering av makt har Orbán også dyrket rollen som Europas sterke mann. Migrasjonskrisen i 2015 ble utnyttet til fulle. Med innføring av unntakstilstand dro Orban fokus vekk fra korrupsjonsskandaler mot innvandring og nasjonal sikkerhet.
Orban avviste kontant EUs forslag til obligatoriske flykntningekvoter.
Skolebokeksempel på populisme
Flyktninger fra muslimske majoritets land ble framstilt som en eksistensiell trussel. I et skolebokeksempel på populisme ble skarpe grenser dratt rundt nasjonen. Mot «elitene i Brussel» og truende «ulovlige» migranter.
I flammende ordelag presenterte Orbán seg som folkets autentiske stemme og den rettmessige forsvarer av den kristne, europeiske sivilisasjon. Hans harde linje har blitt hyllet av Europas nynasjonaliser, fra leder av partiet Lov og rettferdighet i Polen Jaroslaw Kaczynski til tidligere UKIP-leder og Brexit-pådriver Nigel Farage.
Jobbik-effekten
Orbán bruker både radikal nasjonalisme og ideer om sivilisasjon for å styrke egen posisjon. Han er også inspirert av det ultranasjonalistiske partiet Jobbik – bevegelsen for et bedre framtid. Dette partiet er kjent for sin hatske retorikk mot jøder, rom og homofile. Fram mot valget i 2018 er det nettopp Jobbik som i størst grad utfordrer det regjerende Fidesz, som Orbán leder.
Jobbik har prøvd å avdemonisere partiet, men framstår som ulv i fåreklær. Jobbik-parlamenterikere jeg interjvuet i 2015 hadde et dystopoisk syn på globalisering og liberalisme. De hevdet at den truet nasjonal identitet og suverenitet. Parlamentsmedlem Márton Gyöngyösi understreket for eksemepel flere ganger overfor meg at «liberalisme er vår fiende nummer en».
Nostalgisk lengsel
Ifølge Jobbik sprer liberale eliter, media og akademikere «ikke-patriotiske» ideer. Jobbiks løsning på det angivelige forfallet under liberalismen er nasjonalisme og en nostalgisk lengsel etter Ungarns tapte storhetstid. Ifølge partiets leder Gábor Vona må nasjonens grenser styrkes for å beskytte Ungarn mot globaliseringens mørke.
Landet trenger nasjonale helter for å styrke den patriotiske ånd, hevdes det. Og historiebøkene er fulle av dem. Under Orbáns styre har flere statuer blitt oppført til minne om Miklós Horthy, den Hitler-allierte admiralen som tok aktiv del i forfølgelsen av ungarske jøder.
Syndebukken Soros
En yndet syndebukk for Jobbik og Orbáns Fidesz-regjering er den ungarskfødte, amerikansk-jødiske filantropen George Soros. Gjennom The Open Society Foundation støtter Soros styrkingen av demokrati, sivilsamfunn og utdanning i Øst-Europa.
I 1989 studerte Orbán statsvitenskap ved Oxford på stipend fra Soros stiftelsen. (Han hadde samme veileder som Bill Clinton.) Orbans opphold resulterte imidlertid verken i støtte til Soros eller det liberale demokratiet.
Ifølge Fidesz og Jobbiks syn personifiserer Soros den kosmopolitiske eliten. De er for en åpen grense-politikk som truer ungarsk identitet og sikkerhet. Da jeg intervjuet partimedlemmer i 2015 om statens respons på flyktningkrisen, ble Soros stadig trukket frem som en angivelig forræder og fiende av nasjonen.
Konspiratorisk tenkning
Flere hevdet at Soros finansierte migrasjonstilstrømningen som var en del av en større jødisk plan for å omgjøre Europa til et muslimsk kalifat. Slik konspiratorisk tenkning om jødisk og muslimsk maktovertagelse illustrerer hvordan antisemittismen og islamofobi sauses sammen.
Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook.
Mens frykt og fantasi er knyttet til jøder og muslilmer, retter eldre konspirasjonsteorier seg mot Ungarns rom-minoritet. Rom ansees i en utbredt og etablert konspirasjonsteori som «jødens biologiske våpen mot ungarere». Dette kan man finne på den høyreekstremistiske nettsiden kuruc.info, som har forbindelser til Jobbik. Orbàns flørt med og toleranse for Jobbiks tankegods er derfor nokså foruroligende.
Et presset demokrati
28 år etter kommunismens fall og etter 13 år som EU-medlem, beveger Ungarns unge demokrati seg mot et autokrati. Utviklingen i Ungarn er en påminnelse om at demokratiseringsprosesser i postkommunistiske Øst-Europa er reversible.
Det liberale demokratiet er alltid sårbart. Selv dets sterkeste motstandere kan benytte seg av sin rett til å motarbeide det.
EU har så langt reagert mildt på utviklingen i Ungarn. Uteblir sanksjonene, kan det gi et signal til andre land om at demokratisk utglidning tolereres. Veien fremover avhenger av i hvilken grad EU og bekymrede ungarere kan mobilisere for å beskytte demokratiet og konvensjonene, frihetene og verdiene som opprettholder det.
I en tidligere versjon av kronikken stod det at Jaroslaw Kaczynski er statsminister i Polen. Det riktige er at han var det fram til 2007. Han er i dag leder for partiet Lov og rettferdighet.
