NRK Meny
Kronikk

På flukt fra barnevernet

I to kommuner er jeg vurdert som uskikket til å være forelder for ett av mine barn. For oss ble løsningen å flykte fra barnevernet.

Familie

De mest ressurssterke familier kan velge å ta kampen opp med barnevernet, men styrkeforholdet er så skjevt at det ofte vil være til familiens beste å flytte fra kommunen, skriver en far i dette innlegget.

Foto: Colourbox.com

NRK Dagsrevyen presenterte sist uke en undersøkelse som viser at ni av ti barnevernskontor opplever at familier flytter til en ny kommune for å komme seg unna barnevernet. En rekke barnevernsledere og barnevernministeren fikk ytret seg i innslaget. Det blir fastslått at «barna blir med på en flyttehistorikk som er veldig, veldig skadelig». Er det virkelig så enkelt å fastslå dette, eller er det viktige nyanser som er utelatt fra debatten?

LES: Domstol ga ham omsorgen, barnevernet tok datteren fra ham

Skjevt styrkeforhold

Det som manglet i dette innslaget var ytringer fra dem som flytter. Det kan være mange årsaker til at folk flytter fra barnevernet. Felles for de fleste av disse foreldrene har vært vurderingen av at det er til sine barns beste å flytte. Man sitter dermed ofte med to vurderinger av hva som er barnets beste; foreldrenes vurdering og barnevernets vurdering. Styrkeforholdet mellom partene er svært ulikt, slik at barnevernets vurdering i de fleste tilfeller vil vinne frem, selv om den ikke alltid er den beste. De mest ressurssterke familier kan velge å ta kampen opp med barnevernet, men styrkeforholdet er så skjevt at det ofte vil være til familiens beste å flytte fra kommunen.

Det er ingen eksakt vitenskap å kunne fastslå hva som er barnets beste, men heller et spørsmål om subjektive vurderinger.

Anonym far

Barnevernet har sterke maktmidler til rådighet. Blant annet kan de ta barna fra familien med makt. Bruken av akuttvedtak har eksplodert. Barnevernets arbeid baserer seg ofte på «synsing». Det er ingen eksakt vitenskap å kunne fastslå hva som er barnets beste, men heller et spørsmål om subjektive vurderinger. På samme måte som at det i de fleste familier ofte er ulikt syn mellom mor og far på hva som er til deres barns beste i ulike sammenhenger, er det også ulike syn innad i barnevernet. Barnevernet består av mange enkeltindivider, med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger. De fleste av sakene som barnevernet behandler er ikke så enkle som at det handler om narkomane foreldre eller fysisk vold mot barna. At det dreier seg om subjektive vurderinger av de ulike personene som arbeider innen barnevernet gir seg store utslag i saksbehandlingen.

LES: Ansatt i barnevernet skriver om «den ubehagelige virkeligheten»

Jeg er vurdert som uskikket

Historien om barnevernet vil inkludere vellykkede hjelpetiltak i hjemmet og flytting av barn som utsettes for omsorgssvikt. Men historien om barnevernet er også historien om omsorgssvikt av fosterhjemsbarn under barnevernets omsorg. Det er historien om barnevernslederen i Alvdal som ikke grep inn for å stanse seksuelle overgrep, og historien om barn som feilaktig blir tatt fra familier hvor omsorgen er god.

Jeg er vurdert som uskikket til å være forelder og omsorgsperson for ett av mine fire barn, av barnevernstjenesten i to ulike kommuner.

Anonym far

Min egen historie er en god illustrasjon på den subjektivitet og vilkårlighet som ligger i barnevernets saksbehandling. Familien består av far, mor, og fire barn. Jeg er vurdert som uskikket til å være forelder og omsorgsperson for ett av mine fire barn, av barnevernstjenesten i to ulike kommuner. Barnevernstjenesten vedtok en omsorgsovertakelse av barnet mitt. For meg og min familie fremsto dette som skremmende. Alle foreldre vil føle redsel når noen truer med å ta barna dine, enten det er barnevernet eller andre. Vi fryktet for at barnevernet skulle finne på å ta alle barna våre. Med en slik trussel hengende over oss fra myndighetenes side, ble det umulig å fortsette å leve på hjemstedet. Vi torde ikke lenger sende barna til barnehage og skole fordi vi fryktet at barnevernet skulle ta dem. For oss ble løsningen å flytte. Eller rettere sagt flykte fra den trusselen barnevernet utgjorde for familien.

Vilkårlig

På vårt nye hjemsted har barnevernet funnet meg å være skikket som omsorgsperson. Barnevernet på det nye hjemstedet har gjennomgått saksbehandlingen fra de to foregående barnevernskontorene, men har konkludert stikk motsatt. Vi er nå etablert på et nytt sted, og trenger ikke leve i frykt for at barnevernet skal ta barna våre. Det hører med til historien at også barnevernet på mitt nye hjemsted er satt under tilsyn av fylkesmannen fordi flere av de ansatte har misbrukt sin myndighet.

Når myndighetene bruker makt for å ta barna fra familier som utøver god omsorg, er det et overgrep.

Anonym far

Mitt eksempel er en god illustrasjon på den vilkårlighet som råder i barnevernssaker. Det finnes mange tilsvarende eksempler. Når myndighetene bruker makt for å ta barna fra familier som utøver god omsorg, er det et overgrep. Overgrep utføres av overgripere. Blant de mange gode barnevernsarbeiderne rundt om i landet arbeider det med andre ord flere overgripere.

LES OGSÅ: – Min mamma burde mistet omsorgen for meg

Rettssikkerhet

Om en borger utsettes for maktovergrep fra for eksempel politiet, har borgeren en rett til å anmelde forholdet til det særskilte etterforskningsorganet for politisaker. Blir polititjenestekvinnen funnet skyldig får det konsekvenser, og hun kan sågar bli funnet uskikket til å arbeide i politiet. Noen tilsvarende beskyttelse har borgerne ikke i forhold til barnevernstjenesten. Man kan klage på barnevernstjenesten til fylkesmannen i det aktuelle fylket. Men også her vil saksbehandlingen være høyst vilkårlig ut fra hvilket fylke du bor i. Bor du i riktig fylke, blir din rettssikkerhet ivaretatt. Bor du i feil fylke, har du ingen rettssikkerhet.

Igjen vil jeg referere til egne erfaringer. Etter flytting har familien sendt klage til fylkesmannen på den saksbehandling barnevernet i den tidligere bostedskommunen utsatte familien for. Fylkesmannen har valgt å ignorere klagen. Jeg har lagt frem den samme klagen for fylkesmannen i mitt nye bostedsfylke, og tilbakemeldingen er at her ville de ha behandlet klagen og gitt svar i løpet av tre måneder. Rettssikkerheten i barnevernssaker er med andre ord høyst forskjellig ut fra geografisk bosted.

Bor du i riktig fylke, blir din rettssikkerhet ivaretatt. Bor du i feil fylke, har du ingen rettssikkerhet.

Anonym far

Frykt

Barneminister Inga Marte Thorkildsen la i forrige uke frem en ny barnevernsmelding. Her foreslås det å senke terskelen for inngrep. Med tanke på mine egne erfaringer frykter jeg at flere maktmidler og en lavere terskel for maktbruk kan resultere i flere overgrep mot familier som er bosatt på «feil» sted. Myndighetene ønsker å beskytte barna, men hvem skal beskytte borgerne mot myndighetene?

Å flytte fra barnevernet kan dermed innebære å flytte fra overgrep og rettsløshet, eller å flytte til rettssikkerhet. Det som blir vurdert som «veldig, veldig skadelig for barnet» ett sted, trenger ikke bli det et annet sted. Er det da en riktig vurdering av foreldrene å flytte fra barnevernet?

NRK Ytring har, etter en redaksjonell vurdering, valgt å anonymisere kronikkforfatteren av hensyn til tredjepart.