I en ytring går universitetslektor Tine Eide i rette med NRK og vårt radiotilbud. Basert på egne vaner og preferanser ønsker hun et NRK P1 med flere nisjeprogrammer og mindre «flytradio».
Eide minner meg om at det er 25 år siden NRK delte radioen i tre. I tillegg til konkurransen var NRKs viktigste beveggrunn at lytterne var delt. Noen ville ha det tradisjonelle selskapet, andre den unge radioen, mens noen ønsket seg fordypning i færre temaer. Resultatet av å lytte til publikum ble NRK P1, NRK P2 og Petre.
Digitaliseringen de siste åra er en vel så stor revolusjon som i 1993. Nå har radioen enda flere verktøy å løse NRKs oppdrag med. Vi vet at de aller, aller fleste velger kanal når de skal lytte, ikke program, slik Eide beskriver at hun foretrekker. Men fortsatt er det slik at én kanal ikke kan løse alles behov.
NRK P1 skal treffe mange og bredt, være relevant og oppdaterende for folk i 40- og 50-åra, som er i midten av en stor målgruppe. I denne sammenheng er «flytradio» det viktigste redskapet som både vi, DR, SR, BBC og andre allmennkringkastere bruker.
Eides definisjon av «flytradio» som tre minutter prat og tre minutter musikk annenhver gang er en floskel. Å være i flyt handler om å se radiokanalen som en helhet, nettopp fordi det er kanalen som velges og ikke programmet. Lytteren skal kunne slå følge uten brå eller unødige avbrytelser slik at hen vil lytte lenge og få med seg mer av det som presenteres. Flyt er form, ikke innhold! Målet for alt vi lager er at det skal nå sitt publikum.
NRK P2s «Ekko» er i flyt for å gjøre det enklere å lytte også til fordypende radio: de forteller hva det skal snakkes om i forkant, og oppsummerer i etterkant. De minner om hvem som er med, også midtveis i samtalen. De sørger for tempo og framdrift, så samtalen ikke blir monoton.
En distriktssending fra NRK P1 bruker andre flytgrep: en påminnelse om det som kommer etter nyhetene, et intervju i flere bolker for å rekke over flere emner, musikk for å skape rom til ettertanke. Noen ganger – kryss i taket! – spilles det musikk fordi musikk er godt selskap i seg selv.
Vi jobber mye mer med publikumskunnskap i dag enn i 1993. Vi vet at den jevne radiolytter ikke er så opptatt av nisjeprogrammer som Eide er. Flertallet vil ha selskap, oppdatering, musikk og nyheter, aller helst direkte. Dette prioriterer vi å få til i landets største radiokanal NRK P1.
I «Opptur» på lørdag og søndag morgen fra november vil lytteren få direkte, oppdaterende radio som også handler om natur, friluftsliv, tur og familie. Innen rammene av to timer kan ulike emner behandles i ulik lengde alt etter hvor interessante de er den dagen.
Nisjeprogrammer lager vi fortsatt på NRK P2, NRK P13, NRK P1+ og i flere andre kanaler. Barna har en egen kanal i NRK Super.
Eide skriver at hun lytter til podkast eller nettradio dersom hun går glipp av et radioprogram. Det er gledelig! Bruken er ennå lav, men øker blant unge lyttere og vil bli viktigere. Gjennomførte podkaster er også god radio, og vi treffer helt ulike målgrupper når vi både podkaster og sender i NRK P2! Vinn-vinn!
Lidenskapen for radio har Eide og jeg til felles. Jeg mener vi i NRK aldri har hatt bedre forutsetninger for å glede flere lyttere enn vi har nå. Dette harde arbeidet fortsetter vi med – vel vitende om at vi aldri kan gjøre alle til lags på én kanal.
