NRK Meny
Kronikk

Naivt å tro at Norge ikke overvåkes

Det er ingen grunn til å anta at norske myndigheter ikke overvåkes. Og nye skandaler vil komme.

Teufelsberg, utenfor Berlin

Lekkasjene fra Edward Snowden viser at amerikanerne overvåker også sine allierte i EU. Bildet viser den nå forlatte amerikanske lyttestasjonen på Teufelsberg i Berlin.

Foto: PAWEL KOPCZYNSKI / Reuters

Europeiske ledere rekker i disse dager pekefingeren mot USA i harnisk. Avsløringene i Der Spiegel, med Edward Snowden som kilde, om at USA skal ha lyttet på flere EU-kontorer og europeiske ambassader har ført til en ordkrig mellom EU og USA.

Både Frankrike og Tyskland truer med å sette forhandlingene om en frihandelsavtale mellom EU og USA på is dersom ikke amerikanerne kommer med en troverdig forklaring. President Obama svarer med å si at dette er noe alle land gjør.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Teknologien byr på fristende muligheter

Er dette reell sinne eller et spill for galleriet? Trolig litt av begge deler. Ingen liker å bli sett i kortene, og særlig ikke av venner og allierte. Moderne teknologi slik som internett og mobiltelefoni har gjort at det teknisk sett kan være enklere å tappe informasjon fra andre enn det var før, og USA stiller i en særklasse internasjonalt når det gjelder kapasitet til slik avlytting.

Moderne teknologi slik som internett og mobiltelefoni har gjort at det teknisk sett kan være enklere å tappe informasjon fra andre enn det var før, og USA stiller i en særklasse internasjonalt når det gjelder kapasitet til slik avlytting.

Teknologien byr derfor på nye fristende muligheter, noe som kan resultere i økt spionasje. Det kan også hende at dette har blitt iverksatt av etterretningsorganisasjonene selv uten klarering på høyeste politisk nivå. Det er som kjent ofte lettere å få tilgivelse enn tillatelse, ikke minst dersom spioneringen fanger opp nyttig informasjon.

Samtidig er ikke USA alene. Det er for eksempel ikke så lenge siden Storbritannia ble anklaget for avlytting av sine partnere i G20 under et møte i London. Telefonavlytting i ambassader har vi hørt om helt siden den kalde krigens dager, og senest i dag hevder Equador at de har funnet en mikrofon i ambassaden i London, der Julian Assange befinner seg.

SE NRKs OVERSIKT: Spionbyen Oslo

Europeerne neppe overrasket

På tross av Obamas påstand om at alle driver etterretning, er trolig omfanget av USAs overvåking av Europa langt større enn motsatt vei. De sterke reaksjonene fra Tyskland kan sikkert også sees i sammenheng med forrige Snowden-avsløring av den brede overvåkningen av tysk internettrafikk. Her handler det imidlertid først og fremst om personvern, noe annet enn avlytting av ambassader og politiske kontorer.

I tillegg er det selvsagt mengder av sensitiv informasjon av politisk og økonomisk art som EU-landene ikke ønsker at USA skal ha kjennskap til.

I tillegg er det selvsagt mengder av sensitiv informasjon av politisk og økonomisk art som EU-landene ikke ønsker at USA skal ha kjennskap til. For eksempel har det en tid pågått en dragkamp om EUs internettregulering – noe som kan ha store økonomiske implikasjoner for USA.

Dermed er det grunn til å anta at de europeiske reaksjonene er reelle, selv om de neppe er voldsomt overraskede eller sjokkerte. De ønsker at USA skal begrense denne aktiviteten, ved å gjøre det mest mulig politisk pinlig for amerikanske myndigheter.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Må anta at det foregår spionasje i Norge

Hva så med Norge? Kan vi anta at USA også ser norske myndigheter i kortene?

Å tro noe annet ville være naivt, men graden av overvåkning og spionasje kan vi bare spekulere over. Stort sett får USA den informasjonen de ønsker om norsk politikk via åpne kanaler, og vi er heller ingen sentral internasjonal aktør med stor innvirkning på amerikanske interesser. Men at det til tider, i visse saker, og på visse tema også foregår spionasje mot norske myndigheter og næringsliv, må man anta.

LES OGSÅ PENs BREV: Derfor ber vi Faremo instruere UDI om å vurdere Edward Snowdens asylsøknad på nytt

Samtidig bygget Norge og USA opp et svært tett etterretningssamarbeid under den kalde krigen – rettet mot Sovjet. Nye tider har endret samarbeidet, men det har vært, og er, nyttig for begge parter. Dette kan bidra til å legge en demper på eventuelle offisielle reaksjoner dersom avsløringer skulle skje også i Norge. Slike saker løses uansett oftest gjennom diplomatiske kanaler og ikke i full offentlighet.

Graden av vilje som skiller USA fra Europa

Et siste poeng verd å merke seg er at de færreste land – Norge inkludert – har noen lovmessig begrensning når det gjelder etterretning mot utlendinger. Mens egne statsborgere er beskyttet av diverse lovverk, er det i prinsippet fritt frem for de fleste land å hente inn informasjon om andre.

Det er altså graden av kapasitet og vilje til å gjøre dette – ikke rettslige prinsipper - som skiller USA fra Europa.

Det er altså graden av kapasitet og vilje til å gjøre dette – ikke rettslige prinsipper – som skiller USA fra Europa.

Vi kan derfor trygt slå fast at nye avlyttingsskandaler vil komme også i fremtiden.