Hopp til innhold
Kronikk

Oslo svikter sine egne

Det finnes dyktige fagfolk med mye erfaring som kan hjelpe de kriminelle ungdommene på østkanten. Men Oslo kommune velger å ikke bruke dem.

Beslag som politiet har gjort blant ungdomskriminelle i Oslo.

For Fazal var det for sent med gratis inngang på fritidsklubben, han trengte å gjenreise en identitet som ikke handlet om å være kriminell. Bildet viser beslag som politiet har gjort blant ungdomskriminelle i Oslo, fra mai 2018.

Foto: Peder Bergholt / NRK

Det er blitt en stillingskrig når det gjelder de kriminelle ungdomsgjengene i hovedstaden. På den ene siden står tilhengere av «harde» tiltak som bootcamp, fengsling og mer politi. På den andre siden en «myk» tilnærming, med flere fritidsklubber, sosial utjevning og holdningsendrende rap. Ingen av dem løser situasjonen.

Vi hjelper foreldrene til å komme i posisjon.

Fazals historie

Foreldrene til Fazal er fra en liten landsby i Afghanistan. I oppveksten løp de mellom husene, sparket fotball og hvilte i formiddagsheten fra skyggen av de lave steinhusene. Dører stod på gløtt, man kunne ta en pause hos mødrene, få et glass vann, en spennende historie, litt kjeft eller en familiær krangel på kjøpet.

Moren til Fazal forteller ivrig til tolken mens hun serverer kaker og te; «Foreldrene våre visste alltid at vi var under oppsyn av andre voksne. Var det problemer, snakket de sammen. Vi ble passet på, med hadde likevel stor frihet».

Fazal og familien kom til Norge for flere år siden. Faren jobber som renholder og kjører drosje. Moren er hjemme med yngre barn, og snakker lite norsk. Vi er der på grunn av Fazal på 15 år. Han har blitt tatt av politiet for stjeling, han skulker skolen, og kan forsvinne i flere døgn uten at familien vet hvor han er. Politiet ser ham ofte sammen med eldre gutter er tatt for ulike straffbare forhold. Barnevernet vil prøve et hjemmebasert tiltak før de søker om institusjonsplassering. Vi møter en fortvilet familie, som mener de har prøvd alt, uten å se noen bedring. Det er en familie uten nettverk i Norge, med en gutt som har havnet i dårlig selskap.

Fazal trengte å gjenreise en identitet som ikke handlet om å være kriminell.

Ansvarliggjøre foreldrene

Hva om barnet ditt ble med i en kriminell gjeng. Ville du skjønt det? Hadde du visst hva du skulle gjort, hva som er lurt og hva som overhodet ikke er lurt?

Forhåpentligvis hadde du gjort ditt beste. Men det er ikke alltid nok. Noen problemer krever mer enn vanlige foreldreferdigheter og sunn fornuft. Noen har en livssituasjon som er til hinder for trygg og god omsorg.

For Fazal var det for sent med gratis inngang på fritidsklubben, han trengte å gjenreise en identitet som ikke handlet om å være kriminell. Da måtte foreldrene først komme i posisjon. Og det trengte de hjelp til. Mor fikk hjelp til å få kontakt med andre foreldre i sin nye «landsby». Far fikk hjelp til å skaffe seg økonomisk støtte slik at han kunne hente sønnen hjem.

Når foreldrene mobiliserte, nådde de frem til gutten sin igjen, og Fazal fikk troen tilbake på at ting kunne bli annerledes. Vi som har fulgt familier i slike prosesser vet hvor mye det krever, kveld etter kveld. Det trengs trygge fagfolk med høy kompetanse og mye erfaring. De må være tilgjengelige døgnet rundt, de må ha oversikt, kunne koordinere, og jobbe på alle arenaer der ungdommene er.

Det er foreldrene som har størst mulighet til å påvirke barn og unges utvikling.

Sosial utjevning og nærmiljøtiltak er viktig for å forebygge ungdomskriminaliteten i Oslo. Det løser imidlertid ikke den akutte situasjonen med de knappe 30 unge guttene i bydel Søndre Nordstrand og de 150 i hele Oslo. Til det behøver vi foreldrekontroll og foreldrevarme. Det er stor forskningsmessig enighet om at det er foreldrene som har størst mulighet til å påvirke barn og unges utvikling. Også når det handler om kriminalitet.

Finne opp hjulet på nytt

I snart 20 år har Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge, NUBU, forsket på, utviklet og implementert evidensbaserte metoder rettet mot barn og unge i risiko og familiene deres. I kjølvannet av 90-tallets institusjonspolitikk, der barn ble traumatisert og relasjonsskadd fremfor rehabilitert, var det behov for å tenke nytt.

Kunnskap om at barn og unge hjelpes best dersom familien involveres aktivt, ble utgangspunktet for en nasjonal implementering av multisystemisk terapi, MST. Siden 2000 har denne behandlingsformen eksistert som tilbud i de fleste av landets kommuner. MST har utviklet seg i takt med tilgjengelig kunnskap, takket være tett samarbeidet mellom praksisfeltet og forskningsavdelingen ved NUBU.

Det er på tide at politikerne tar i bruk ressursene som allerede finnes.

I en stadig mer prekær situasjon er det oppsiktsvekkende at Oslo kommune velger bort samarbeid med disse fagmiljøene. Er det en god vurdering av kommunen å bygge opp egne tjenester fra bunnen av når de kunne fått bistand til oppretting og implementering av MST på dagen? Vi mener det er på tide at politikerne tar i bruk ressursene som allerede finnes. Hvis ikke må de gi et klart svar på hvorfor deres løsning er verdt å vente på.

Følg NRK Debatt på Facebook