Nå er det fugleskremselet som flyr høyt, og ørnen som bakser med vingene.
2020 har befestet et endret styrkeforhold på rødgrønn side. Sånn sett er det flere som har grunn til å være skremt. Senterpartiets formkurve er sterk og vedvarende ved inngangen til stortingsvalgåret.
Ap-krisen større nå
Dette er den aller svakeste Ap-målingen hos Norstat for NRK og Aftenposten siden metoo-krisen ved inngangen til 2018. Men krisen for Ap er større nå.
Kort sagt, fordi nå kan man ikke forklare den lave oppslutningen med noe utenomsportslig.
Selv etter at Ap har satt endelig sluttstrek for MeToo-håndteringen og Trond Giske fremtid i partiet, etter å ha presentert partiprogram og alternativt budsjett og en rekke nominasjonsmøter, så snur det ikke.
Valgkamp handler dypest sett om tre ting:
- Holde på egne velgere – Aps lojalitet er rekordsvak
- Overbevise tvilere – Aps andel usikre velgere er økende
- Overtale nye velgere – Ap mister velgere til sine viktigste konkurrenter
Ap klarer altså ingen av delene per nå.
89.000 Ap-velgere sitter på gjerdet, viser denne målingen. Snittet siste halvår er 80.000 Ap-velgere på gjerdet.
Ap har de seks siste månedene mistet velgere til Høyre, i snitt 17.000. Denne måneden er det. 29.000 Ap-velgere fra 2017 som ville stemt Høyre.
Ap har en historisk svak lojalitet på kun 55 prosent.
Alle skjønner at det ikke er en enkel mirakelkur som vil snu det for Ap. Det blir tyngre for hele partiet for hvert forsøk man gjør på å snu skuta uten å lykkes.
Arbeiderpartiet har dårlig tid inn i valgåret.
Høyre flyr høyt gjennom krisehåndteringen. Senterpartiet flyr høyt på et finmasket politisk misnøye-prosjekt med stadig dypere gjenklang.
Når valgkampen og mandatkrigen tilspisser seg frem mot høsten neste år, vil det bli tydelig at Sp og Ap er vel så mye konkurrenter som samarbeidspartnere flere steder i landet.
Historiker Jens Arup Seip kalte Arbeiderpartiet «ørnen blant hønene i norsk politikk» i 1963, og pekte på partiets suverene stilling i etterkrigstiden. Han snakket om ettpartistaten.
Ap er nå stabilisert på et nivå godt under 25 prosent. Denne enkeltmålingen viser også at Sp for alle praktiske formål er like store som Ap, og at Høyre er landets største parti for syvende måned på rad.
Aps velgertap til Senterpartiet er alarmerende.
Det politiske landskapet er i tillegg en kommunikasjonsmessig knipe for Ap:
I distriktene står mange velgere mellom Sp og Ap. I byene vurderer mange potensielle Ap-velgere MDG. Eller SV eller Rødt.
Å finne et budskap som vil overbevise så ulike velgergrupper kan synes umulig. Samtidig må Ap som bredt folkeparti mene at koalisjon og samarbeid er selve løsningen, selv i en mer polarisert tid.
Inngangen til neste års valgkamp blir også spesiell ved at Aps statsministerkandidat er betydelig mindre populær enn Høyres statsminister.
De senere tiår har Aps leder som oftest vært mer eller like populær enn Høyre-lederen. Blant Ap-velgere er det kun 46 prosent som ønsker Støre som statsminister. Blant Sp-velgere er Solberg mer populær enn Støre.
Arbeiderpartiets krise er med andre ord svært kompleks. Det må handle om både politikk, kommunikasjon og person sauset sammen i en høyere enhet.
Flere rekorder for Vedum
På denne målingen går rekordmange Ap-velgere fra 2017 til Sp: 81.000 velgere samlet sett. Det er det dobbelte av gjennomsnittet på årets 11 målinger og ny rekord i Ap-gevinst for Senterpartiet.
Til sammenligning er Aps velgertap til SV og Rødt henholdsvis 20.000 og 18.000 velgere.
Senterpartiet er aldri målt så høyt de årene Norstat og NRK har samarbeidet om målinger (siden 2006), men Kantar gjorde noen målinger i 1994 med Sp på 20-tallet. Sps vekst nå har altså EU-kamp-dimensjoner.
Senterpartiet har over tid lykkes med mye:
- Tydelig konfrontere regjeringen
- Være lojal mot eget budskap
- Kobler nærhet og nær folk-budskapet til alle utviklingstrekk
- Tjener på at summen av regjeringens reformer og motstanden mot dem har vokst seg stor
- Profitterer på at stedsidentitet betyr mer for store velgergrupper enn klasseidentitet
- Sentralisering har blitt nærmest et verdispørsmål
- Sps avmakt-beskrivelse får stor gjenklang
- Har ulike vinnersaker, men lik vinneroppskrift. Bygger koalisjoner mellom småbønder, rovdyrmotstandere, sykehusforkjempere, forsvarsfolk osv. i innlandet, Nord-Norge, Trøndelag og nå også Groruddalen
Støre må takke Vedum
Denne målingen gir flertall til Ap, Sp og SV. Det skjer på tross av, ikke på grunn av, Arbeiderpartiet.
Støre kan takke Vedum for at velgerne går fra borgerlig side til opposisjonen.
Støre kan takke sperregrensen for at Solbergs regjering mister mange stortingsmandat.
Senterpartiet setter årsrekord i å hente velgere fra både Ap, Frp og Høyre. Til sammen henter Sp 170.000 velgere fra de tre største konkurrentene.
Dette er hovedforklaringen til den store veksten fra forrige måned, men viser også hvorfor Sp-bølgen er så solid og vedvarende.
Sp vinner velgere både på rød og blå side og er et problem for nær alle parti. Spesielt hovedkonkurrentene på blå side. Og de er et langt bedre opposisjonsparti enn Ap:
Sp henter velgere fra borgerlig side, mens Ap mister velgere til de borgerlige. Sp vinner 87.000 velgere fra H og Frp, Ap lekker 30.000 til Høyre alene.
Så skal det legges til at både veksten og nivået til Sp på denne målingen er større enn på snittet av målingene.
Dette viser uansett noe viktig: En rødgrønn maktovertakelse blir ganske annerledes enn i 2005 da Senterpartiet var minste parti i Stoltenbergs regjering. Sps krav om politiske gjennomslag og posisjoner blir selvsagt helt annerledes når partiet er mange ganger større og Ap ikke er større enn de andre partiene til sammen.
Senterpartiet vet å veksle oppslutning i politikk og posisjoner.
Det er egnet til å skremme selv en ørn.
*
Punktvis om flere funn i bakgrunnstallene
- Senterpartiets oppgang, Rødts fremgang og KrFs nedgang fra forrige måned er statisk sikre.
- Sp går mest frem, Ap har størst nedgang i barometerverdi.
- Ap, Sp og SV ville fått flertall på Stortinget med 89 mandater.
- Venstre, KrF og MDG er under sperregrensen, Rødt er over sperregrensen.
- Høyre er største partiet for syvende måling på rad.
- KrF er ute av Stortinget med Norstats mandatberegning. Hovedårsaken er flere velgere på gjerdet.
- Venstre har igjen svært lav lojalitet på 33 prosent.
- Frp går ned for andre måned på rad, økt velgertap til Sp største enkeltforklaring
- MDG er under sperregrensen for første gang siden april.
- Rødts fremgang handler i hovedsak om økt lojalitet.
