NRK Meny
Kronikk

Opprøret i parken

Etter politiets brutale fremferd i Istanbul, dreier opprøret seg nå mest om den tyrkiske regjeringens demokratiske legitimitet.

Demonstrant reagerer på at politiet bruker vannkanon og tåregass for å spre demonstranter i Istanbul

Politiet har tatt i bruk vannkanoner og tåregass for å spre demonstrantene i Istanbul.

Foto: MURAD SEZER / Reuters

Få demonstranter bryr seg egentlig særlig om den konkrete parken dette i utgangspunktet dreier seg om. De bryr seg mest av alt om at regjeringen og dens støttespillere farer frem som de vil, ikke bryr seg om bevaring av byen og kommersialiserer det offentlige rom.

Aktivistene liker dårlig at borgermesteren av Istanbul, med støtte fra regjeringen, tilgodeser statsministerens kapitalistisk-islamistiske støttespillere med enda ett innhugg i det offentlige rom.

Selv om konfrontasjoner mellom politi og demonstranter er daglig kost i Tyrkia, har politibrutaliteten i denne omgang vært eksepsjonell, også i tyrkisk målestokk.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

I tillegg til de vanlige tåregassgranatene, sprayet de også tåregass direkte i ansiktene på demonstranter ved hjelp av hageslanger. Bilder viser politi som gir gamle menn velrettede batongslag mot nakken.

Syv har hittil fått synet ødelagt av tåregassgranater, og politiet har brukt vannkanoner – ikke som avskrekking, men rett og slett for å spyle vekk demonstranter, som blir skamslått når de flyr gjennom luften.

TURKEY/ A demonstrator falls after being hit by water cannon used by riot police to disperse the crowd during a protest against the destruction of trees in a park brought about by a pedestrian project, in Taksim Square in central Istanbul

En demonstrant blir slått i bakken av en vannkanon.

Foto: Murad Sezer / Reuters / NTB Scanpix

Alliansen er over

Demonstrantenes mobilisering består av mange lag. Det begynte fredelig, med teltleir i parken, der aktivistene leste dikt til politiet. Utgangspunktet er en gruppe som identifiserer seg som en del av ’occupy’-bevegelsen, som vi kjenner fra Occupy Wall Street.

Men Tyrkia, og særlig Istanbul, har en velorganisert og delvis ganske radikal venstreside. Den radikale fagforeningen DISK har også mange medlemmer, mange av dem godt opp i årene. Alle disse gruppene mobiliserte på fredag.

I tillegg mobiliserte supporterklubben til fotballaget Besiktas, som har sin stadion rett rundt hjørnet for parken. Disse grupperingene har samlet mye erfaring fra demonstrasjoner og konflikt med politiet, og noen av dem er villige til å ty til vold.

I tillegg til disse har liberale tyrkere, som har hatt avisen Taraf som sitt politiske samlingspunkt, mobilisert. Disse var i utgangspunktet alliert med det tyrkiske regjeringspartiet, som da det kom til makten i 2002, stilte på en plattform av EU-tilpasning, markedsøkonomi, demokrati og ytringsfriheter (den religiøse konservatismen lot man på dette tidspunktet være underforstått – partiets fortid gjorde dette klart for alle). Liberale og islamister fant sammen i en felles anti-militær politikk.

Denne alliansen er nå definitivt over. Det islamistiske regjeringspartiet AKP hadde en rekke liberale parlamentsrepresentanter uten noen direkte tilknytning til den islamistiske bevegelsen, men byttet dem ut med konservative kandidater før valget i 2011.

I april i år erklærte Erdogan de liberale som politiske motstandere. Dette kom omtrent samtidig som flere av de mest sentrale utelivsområdene i Istanbul har blitt satt under ytterligere press, og regjeringen har begrenset salget av alkohol.

Føler seg brukt

De liberale føler seg nå brukt – og dét med rette. De har sammen med EU vært Erdogans nyttige idioter i hans kamp for å vingestekke militæret og konsolidere sin egen posisjon. Nå når den er konsolidert, og ingen motmakt finnes, har de blitt tilsidesatt.

De sekulære republikanernes ’hva var det vi sa?’ gjør situasjonen ytterligere uholdbar. Nå er mange av disse unge liberale ute i gatene og demonstrerer mot en regjering hvis makt de selv har vært med på å konsolidere.

Men det er ikke bare de liberale som har sluttet seg til demonstrantenes rekker. Demonstrasjonene har spredt seg til andre deler av Tyrkia, der venstresiden og de liberale ikke står like sterkt. Men republikanske sekularister, som gjerne setter sin lit til militæret, benytter enhver anledning til å mobilisere mot AKP-regjeringen.

Dessuten er parken utspringet for 1908-revolusjonen, der osmanske offiserer tvang sultanen til å godta en grunnlov som begrenset hans makt. Ettersom Erdogans støttespillere vil utforme fasaden av kjøpesenteret som nettopp militærforlegningen der dette skjedde, føler også disse seg støtt over handlingen.

Man kan kanskje si at de velger å føle seg støtt av dette, for parken har aldri hatt særlig stor symbolsk betydning før nå. Langt viktigere er det å mobilisere mot regjeringen.

TURKEY-PROTESTS/ Riot police use tear gas to disperse the crowd during an anti-government protests at Taksim Square in central Istanbul

Opprørspoliti bruker tåregass for å spre demonstrantene.

Foto: Murad Sezer / Reuters/NTB Scanpix

Militæret på banen

Ingen politisk hendelse er komplett i Tyrkia om ikke også militæret kommer på banen. Det litt spesielle i denne sammenheng er militæret har hjulpet demonstrantene.

Det er uvisst hvor høyt oppe i den militære hierarkiet initiativet kommer fra, men militæret delte fredag ut gassmasker over gjerdene på sine forlegninger og åpnet flere av sine offiserklubber for skadde og demonstranter som flyktet fra tåregassen. Det er dog ikke rapportert at militæret forlot sine forlegninger.

Militæret har hatt en sentral rolle i tyrkisk politikk inntil de i løpet av de siste fem årene har blitt totalt vingestekket gjennom Ergenekon-saken og politisk oppnevnelse av sjefene for de forskjellige våpengrenene. Men misnøyen er stor nedover i offiserskorpset, som føler seg vanæret og urettmessig tilsidesatt av noe de anser som islamister som ønsker å innføre et Iran-lignende regime.

Tyrkiske medier har så å si ikke dekket hendelsene. De fleste viktige tyrkiske aviser og medieselskaper er eid av statsminister Erdogans politiske allierte (i den samme kretsen som har blitt tilgodesett med tillatelser til å bygge kjøpesentre i gamle parker og på historiske steder).

De som ikke er dét, har blitt skremt til taushet gjennom en systematisk kampanje der alle som kritiserer Erdogan blir saksøkt for æreskrenkelser.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Taktisk bommert

Den norske avisen VG, som tidlig viste live-bilder på nett, har vært en viktig nyhetskilde for tyrkere, både innad i Tyrkia og verden over.

Det uavhengige tyrkiske selskapet Halk TV, som også har dekket hendelsene live, har fått kontoret beskutt med politiets tåregassgranater. Den tyrkiske ytringsfriheten er under hardt press.

Med utgangspunkt i å demonstrere for en park, har protestene nå vart i flere dager. Dette til tross for to døde og over 700 skadede.

Politiets brutalitet ser ut til å ha oppildnet folk, og gjør at demonstrantenes sak appellerer langt bredere enn den opprinnelig gjorde. Dette er en taktisk bommert fra myndighetenes side. En taktisk bommert som fort kan resultere i en hel sommer med opptøyer.