Se for deg følgende scenario: Det er sent på julaften, og du har pakket opp årets julegaver. Foran deg på bordet ligger det både gaver som ikke passer, ting du er allergisk mot, og et par ting du ikke engang skjønner hva er. Trine, ved siden av deg, har derimot fått en veldig praktisk gryte du egentlig vet at du kunne hatt bruk for.
Du vet også at du 3. juledag må bruke tid og penger på å kjøpe den varme genseren du trenger, og du tenker: Hvorfor skrev jeg ikke en skikkelig ønskeliste slik som Trine?
SE OGSÅ: Julegaven du aldri fikk bruk for
Fjellet av ubrukelige ting
Sløsingen med verdens ressurser blir ekstra tydelig i desember. I fjor julehandlet nordmenn for svimlende 50 milliarder kroner (!). Hvert år skal vi «bruke mindre på gaver» og «tenke mer på andre», kjøpe «flere opplevelser» og «færre ting», men likevel sitter vi igjen med et fjell av varer vi overhodet ikke har bruk for, eller visste at vi trengte.
Hvis hver nordmann i snitt får én gave som hun ikke behøver og ikke orker å bytte, har vi kastet bort over fem millioner produkter bare der. Fem millioner produkter som andre kunne hatt bruk for, eller som kanskje aldri burde vært laget.
Tradisjonen med julehandel som går over alle støvleskaft, utgjør et betydelig effektivitetstap for samfunnet. I hvert fall ifølge professor ved Norges Handelshøyskole, Agnar Sandmo, som tok opp problemstillingen allerede i 1979. Han skriver at «i valget mellom 100 kroner og en gjenstand til 100 kroner, vil mottakeren aldri tape på å velge kontantene». Tvert imot, mottakeren vil nesten alltid foretrekke å bruke kontantene på noe annet enn den tingen som giveren plukker ut.
SE OGSÅ: Vi bruker stadig mer på julefeiringa
Penger – den beste gaven?
Vi kan mene at jul og økonomisk teori passer dårlig sammen, men Sandmo har et viktig poeng: Gaven vil nesten alltid ha høyere verdi for giveren enn den har for mottakeren.
Penger er faktisk den eneste gaven som fullt ut vil bli like høyt verdsatt hos mottakeren som hos giveren.
Det finnes imidlertid også økonomer som har regnet seg frem til at julegaver har en subjektiv verdi for mottakeren som er høyere enn gavens kostnad. For julegaver handler om så mye mer, om tradisjoner og omtanke for hverandre og om gleden av å gi. De argumentene fjerner likevel ikke berget av gaver som aldri blir brukt, lekt med eller spist.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Problemet er like reelt blant norske bedrifter. Storebrand hadde, som mange andre, en lang tradisjon for å gi julegave til sine ansatte – helt til noen faktisk spurte dem hva de synes om gavene de hadde fått, år etter år.
Resultatet var like nedslående som påfunnene var mange: Gavene ble ikke brukt, og skrittelleren var ingen større suksess enn krystallvasen med firmalogo. Resultatet ble at pengene nå går til veldedige formål.
Ønskelisten er genial
Og kanskje har nordmenn til en viss grad fått øynene opp for alternativer til nips og juleslips under treet. I hvert fall blir det stadig flere tilbydere av forhåndsbetalte bankkort og gavekort i markedet. Ønsker du å gi bort penger til jul, så merk deg at handelsstanden hvert år tjener fett på gavekortene vi glemmer å bruke.
SE OGSÅ: Her er økonomens råd for julehandelen
Da er mottakeren kanskje bedre tjent med en spareavtale eller et beløp på
sparekonto eller i fond. Det er imidlertid ikke alle som synes konvolutter under treet er en skikkelig julegave. Og hva skjedde med at det er tanken som teller?
Hvis tanken teller, så tenk på dem som tilbringer timer i kø i butikkene før jul uten en anelse om hva de skal kjøpe til små og store. Tenk så på alle dem som faktisk har behov for noe nytt, eller som inderlig ønsker seg noe spesielt til jul – men som kommer til å få noe helt annet.
Tenk om du kunne bygge en bro mellom hver giver og mottaker. Problemet er jo mangel på det som i spillteorien kalles fullstendig informasjon, og løsningen er enkel, den kalles ønskeliste.
Vær konkret!
Ettersom juletradisjonene antakelig alltid vil vinne over økonomisk fornuft i desember, la oss slå et slag for den konkrete ønskelisten i år. Sleng gjerne på både merke, butikk og størrelse for å minimere misforståelser på veien. Er du av typen som «har alt du trenger», så skriv opp forbruksvarer du likevel vil kjøpe i nærmeste fremtid. Alle går tomme for sjampo. Og kanskje setter du pris på en flaske god vin, eller et teaterbesøk.
For hva skjer hvis du får det du trenger eller virkelig har lyst på til jul? Da har vi minimert det samfunnsøkonomiske tapet og bidratt til langt mindre sløsing – uten at det går på bekostning av en tradisjon som mange setter pris på.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook
Får du akkurat den genseren, den kaffemaskinen eller den boka du likevel skulle kjøpe deg, da har gaven tilnærmet samme verdi for deg som for giveren, og så overser vi heller at det har blitt brukt en del gavepapir, bånd og noen timer i kø, noe hardbarkede økonomer også vil se på som sløsing.
Det kan være litt ubehagelig å dele ut ønskelister i voksen alder, men du gjør i virkeligheten både giveren, samfunnet og deg selv en stor tjeneste.
Gevinsten er julegaver du virkelig har bruk for, og en mer bærekraftig julefeiring.
