Ønskebarn og andre barn

Hvilke signaler sender Arbeiderpartiet med begrepet «ønskebarn», spør KrFs Øyvind Håbrekke.

Adopsjon
Foto: Colourbox.com (illustrasjonsfoto)
Øyvind Håbrekke byline
Familiepolitisk talsperson i KrF

Dette er et svar til Lene Vågslids kronikk «Velkommen til livet, ønskebarn».

Replikkvignett

Er det viktig for barn å kjenne sin slekt og sitt opphav?

I innlegget på Ytring 11.01 er mitt svar: Det er ikke viktig for alle, men for mange. Derfor bør ikke vi som samfunn aktivt frata dem denne muligheten. Lene Vågslids svarinnlegg 28. 1 viser at Arbeiderpartiet ikke ønsker å svare på spørsmålet. Innlegget tyder på at de misliker at spørsmålet i det hele tatt blir stilt.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Enkelt avfeid?

Vågslid nevner i en bisetning at kontakten med biologiske slektninger «kan være problematisk ved assistert befruktning.» Så hopper hun lett videre til følgende salve: «At assistert befruktning skaper nye liv, familieglede og positiv utvikling av familiers liv er åpenbart mindre viktig for KrF-politikeren. Barn skal lages på gammelmåten. Helst i misjonærstilling.»

Så enkelt, noen vil kanskje si arrogant, kan sentrale utfordringer i andre menneskers liv avfeies. Kanskje hadde barna fortjent et bedre svar?

Øyvind Håbrekke, KrF

Så enkelt, noen vil kanskje si arrogant, kan sentrale utfordringer i andre menneskers liv avfeies. Kanskje hadde barna fortjent et bedre svar?
Vågslid går så rett på sak og sier at lovverket må forandres slik at det blir «likeverdighet mellom infertile menn og kvinner.» Tydeligere kan det vel ikke bli at denne debatten mellom KrF og Ap, er en debatt om barneperspektiv mot voksenperspektiv.

Konsekvensen av Aps forslag er at mange flere barn mister muligheten til å kjenne sitt opphav. Og hvis like muligheter mellom voksne er prinsippet, hvor kort blir ikke da veien til surrogati i neste omgang?

To misforståelser

Det er to misforståelser i Vågslids innlegg som må oppklares. Å si at assistert befruktning bør skje med parets egen egg og sæd, betyr ikke at man forbyr assistert befruktning. 95 % av parene som benytter dette tilbudet bruker sine egne arveanlegg. For det andre: KrF sier selvsagt ikke at de som benytter assistert befruktning er ansvarsløse.

Hjemmeleksen får kanskje være at vi alle tenker over vår begrepsbruk og sier som Vågslid: Barn er barn!

Øyvind Håbrekke, KrF

Når jeg stiller spørsmålet om vi ønsker et samfunn hvor voksne setter barn til verden uten å ta ansvar, så er det selvsagt donorene jeg sikter til. Vil vi i 2013 oppfordre menn til å sette barn til verden uten å ta ansvar? Har vi ikke en hel mannsalder forsøkt å si det motsatte? Er det ikke noen paradokser her?

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Hva er et «ønskebarn»?

Vågslid er opptatt av valg av ord og begreper. Jeg er enig i at dette er viktig. Jeg tror likevel at ordet adoptivbarn er noe mange vil kjenne seg igjen i, og et begrep som mange ser som en del av deres identitet.

Jeg vil i denne sammenheng bemerke at Ap i stadig større grad bruker ordet ønskebarn. Hva er et ønskebarn? Hvilke signaler sender et slikt begrep?

Mange barn var aldri planlagt og noen vet det godt selv. Vågslid nevner også barn som blir utsatt for omsorgssvikt av sine foreldre. Jeg undres derfor over at Vågslid over et innlegg om assistert befruktning setter overskriften «Velkommen til livet, ønskebarn!»

Man kan også reflektere over dette i lys av et annet av Aps forslag på samme fagområde: Forslaget om å tilby alle gravide tidlig ultralyd. Et forslag hvis eneste resultat er færre barn med Downs syndrom.

Hjemmeleksen får kanskje være at vi alle tenker over vår begrepsbruk og sier som Vågslid: Barn er barn!