Slik jeg husker det, sto jeg til knes i gjørme i flere dager, og unngikk med nød og neppe at en fyr som var full av den klassiske, danske festivalblandingen øl og røde pølser kastet opp på meg.
Men det er så lenge siden jeg var på Roskildefestivalen, at jeg sannelig ikke er sikker lenger. Var det litt sol innimellom? Sov jeg virkelig i telt? Eller var det på en kro i nærheten? Hvem var headliner? Var det Rolling Stones eller var det Kris Kristofferson?
Jeg begynte å spekulere på dette i forrige uke da jeg leste at Kris Kristoffersen var headliner på årets Roskildefestival, mens Rolling Stones var det på Glastonbury, verdens største utendørsfestival med 150.000 tilskuere. Det er mulig at tidene forandrer seg, men toppnavnene på rockefestivalene gjør det ikke. Unntaket er ungdomsrettete festivaler som Hove, der det er mulig å føle seg utenfor hvis man er over 23 år.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
De fleste som kan, er gamle
Det er begrenset hvem som kan trekke hundre tusen mennesker til et gjørmehav foran hovedscenen på de virkelig store festivalene. Det krever tung stadiontrening, lang fartstid, mer enn fem hitsingler og minst et best-of-album. Queen stjal oppmerksomheten under Live Aid, fordi Freddie Mercury hadde reist mest og øvd mest og skrevet det beste refrenget: We will rock you!
De fleste av bandene som har en slik kapasitet, stammer - med god margin - fra forrige århundre. Roskilde bød i år på Kraftwerk (startet i 1972) og Metallica (1981), i tillegg til nevnte Kristofferson, som begynte sin karriere da han flyttet til Nashville i 1965 og fikk livet forandret i møte med Johnny Cash. Ungfolene blant headlinerne, Queens of the Stone Age, har holdt på fra 1997, og på bandets hjemmeside snakker frontmann Josh Homme mest om førtiårskrisa, røykeslutt og livet som småbarnspappa. En britisk festival som heter Chagstock har gudhjelpemeg Bob Geldofs The Boomtown Rats som headliners - et band som ble oppløst i 1986.
En del av fellesferien
En britisk undersøkelse fra i fjor sommer viste at en av fem festivaldeltakere nå er over 55 år, og at mange av dem møter opp med voksne barn på slep. Billettene er blitt så dyre at mange ungdommer er avhengige av å slå følge med lommeboka til mor og far. Den som vil høre Rolling Stones i Hyde Park i London senere i sommer, må ut med tre tusen kroner for de beste billettene. Men generasjonen som betaler sine barns mobiltelefonregninger og subsidierer husleia når studielånet ikke strekker til, er ikke fremmed for å spandere en festivalbillett. Særlig hvis det betyr samvær på tvers av generasjonene.
For noen er rockefestivalene er blitt en del av fellesferien, en enkel måte å være sammen på, omtrent som på hytta, med samling rundt primusen og ingen steder å gjemme seg. Og da er det jo heldig at nettopp Rolling Stones er headliner, siden både mor og far og kanskje til og med bestemor har et forhold til dem. Gjennomsnittsalderen på festivaldeltakerne på Glastonbury er nå 36 år. Gjennomsnittsalderen i Rolling Stones er 69.
To enorme maskiner møtes
Kjennetegnet på god musikk var en gang at foreldrene dine ikke kunne fordra den og iltert ba deg skru ned volumet. Men foreldre som er vokst opp med rock’n’roll overleverer musikken sin til barna, og hører faktisk etter, når barna forteller om nye artistoppdagelser. Rolling Stones og Glastonbury er to enorme underholdningsmaskiner som møtes, når Stones ruller inn med sine 200 hjelpere fordelt på 12 busser, i tillegg til 46 lastebiler med utstyr. Sceneshowet fansen er blitt vant til fra stadionkonserter må gjenskapes, så langt det lar seg gjøre.
Med økende alder er også festivalgjestene blitt bedre vant. Ved siden av telt, anbefalte arrangørene av Roskilde 2013 å ta med campingstoler.
Hvert år bruker festivalen seks millioner danske kroner på å rydde 1800 tonn med søppel. Hvis du ønsker å holde mest mulig avstand til søppelhavet, kunne du i år sette opp teltet ditt i øko-camp – der søppel ble kildesortert - eller i Clean Area – der det ble lovet gress mellom teltene i stedenfor glasskår. På Glastonbury var det mulig å sove i «grønne enger» eller i det filmsettliknende Shangri-La. 4500 toaletter var satt opp, mange med dusj. Folk som eier mer enn et par gummistøvler og en mobiltelefon kunne låse inn verdisaker i egne skap på sletta, og få støtte av fem ulike trossamfunn, dersom det skulle røyne på, etter lite søvn og mye øresus.
Vi nekter å gi oss
For vi nekter å gi oss, og vi nekter å bli gamle og satte. Forskere ved Norsk institutt for oppvekst og aldring (NOVA) har dokumentert at vi i gjennomsnitt føler oss fem til ti år yngre enn vi faktisk er. Fra vi fyller førti, begynner vi å fortelle hverandre hvor mye yngre vi føler oss, og hvor mye yngre vi gjerne ville vært – der hender det vi er nede på tjuetallet.
Så selv om de færreste ville vært atten igjen, er det mange som kunne tenke seg tjueåtte, og som i hvertfall føler seg som trettiåtte, selv om de pusher femti.
Fifty is the new forty, men sixty is the new fortyfive. I følge NOVA gjelder dette I enda større grad for men enn for kvinne. Mennene skulle helst sett at de var tjue år yngre, mens kvinnene ville vært fornøyd med femten.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Frykten for ny teknologi
Så uklare er vi i vår aldersoppfatning at britiske forskere forrige uke offentliggjorde en liste over femti aldringstegn, for å hjelpe oss til å skjønne når vi trekker på åra.
De fleste tegnene var temmelig opplagte. Du sovner foran TVn. Du har brillene dine i en snor. Du glemmer navn og nøkler og synes barer er bråkete. Du blir stadig mer opptatt av hagen din og av værvarselet, kler deg etter været snarere en etter moten. Du kjenner ikke til noen sanger på Topp 10-lista og kan ikke komme på navnet på noen moderne band. Dette hadde vi vel strengt tatt ikke trengt forskere til å fortelle oss. Mer interessant er det kanskje at følelsen av aldring koples sammen med frykten for ny teknologi. Klarer du å laste ned app’er og få nettbanken til å virke, føler du deg på høyden.
Musikkfestivalene har forstått at alle som oppsøker dem, gjerne vil føle seg unge. Og de leverer opplevelser i et bredt spekter. Vi kan stå sammen i søla, se barna ha det gøy, støtte oss til en campingstol hvis føttene blir for trette og høre den samme, gamle visa (fra 1974, faktisk): It’s only rock’n’roll, but I like it.
