NRK Meny
Kronikk

Omkampen som forsvant

Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen lovet omkamp om Datalagringsdirektivet før valget. Å ta omkamp «ville vært uhørt», sier han nå.

Ketil Solvik-Olsen

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) på slottet kort tid etter at Solberg-regjeringen tiltrådte.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Det ble ramaskrik da Dagbladet forrige uke avslørte at 33 millioner telefonsamtaler og kontakter skulle være registrert av amerikanerne i Norge. Uroen la seg da det viste seg at Dagbladets opplysninger ikke var riktige. Vi bør fortsatt være urolige. For samme type lagring av opplysninger om hvem vi kommuniserer med, og hvor vi befinner oss, er vedtatt av vårt eget storting.

I kampen mot terror risikerer Vesten å svekke de verdiene vi sier vi kjemper for å bevare. Viljen til å bytte frihet mot sikkerhet har blitt skremmende stor i både Europa og USA. Terrorlover som svekker viktige rettsstatsprinsipper, uakseptabel behandling av krigsfanger og utbredt overvåking er ulike deler av det samme bildet. Om det faktisk gjør oss tryggere er et åpent spørsmål. At prisen er høy er udiskutabelt.

En uvanlig allianse

Datalagringsdirektivet bringer denne utviklingen til Norge. Direktivet var et av EUs tiltak i kjølvannet av terrorangrepene i Madrid og London i 2004 og 2005, og ble vedtatt i 2006. Arbeiderpartiet og Høyre stemte for å innføre direktivet i Norge i 2011, alle andre partier på Stortinget stemte mot. Direktivet innebærer blant annet at opplysninger om hvem vi har kontakt med på telefon og epost skal lagres av telefon- og internettselskapene i seks måneder, og opplysningene gjøres tilgjengelige for myndighetene ved etterforskning av kriminelle handlinger.

Edward Snowden har gjort verden en stor tjeneste.

Audun Lysbakken, leder i SV

Den amerikanske varsleren Edward Snowden har gjort verden en stor tjeneste. Han har avdekket potensialet for overvåking i vår tid, og hvor lett det er å misbruke tilgang til de mange digitale spor vi etterlater oss i hverdagen. Med massiv lagring av data om oss alle, snus et viktig rettsprinsipp. Utgangspunktet er ikke lenger at vi er uskyldige til det motsatte er bevist, vi er i stedet alle under mistanke.

Kampen om datalagringsdirektivet skapte en helt spesiell allianse i norsk politikk. Ja-folk og nei-folk sto sammen i en EU-sak, motstanden forente SV og Frp. Dessverre tapte vi likevel i Stortinget. Nå har imidlertid motstanderne av direktivet fått en ny sjanse.

Lagringsplikten har fortsatt ikke trådt i kraft i Norge, og det er kraftig strid om direktivet i EU. Over hele Europa deler mange vårt syn på at datalagringen innebærer en urimelig inngripen i privatlivet til vanlige borgere. EU-domstolen i Luxembourg har startet en vurdering av om direktivet faktisk er lovlig. Avgjørelse er ventet til vinteren.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Illevarslende svar

Med dette som utgangspunkt varslet mange partier omkamp om datalagringsdirektivet i valgkampen. SV og Sp sa vi ville ta saken opp på nytt dersom det ble rødgrønt flertall. V, KrF og Frp lovet det samme på borgerlig side.

«Vi er ikke redde for å stemme ned noe Høyre og Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for tidligere, om stortingsflertallet endres. Vi mener DLD gir for mye makt til staten på bekostning av individet», sa Fremskrittspartiet nestleder Ketil Solvik-Olsen til Nationen 24.juli i år.

En omkamp er altså umulig, ifølge 'normal konstitusjonell tenkning', sier Solvik-Olsen nå, bare fire måneder etter løftet om omkamp. Han tar åpenbart feil.

Audun Lysbakken, leder i SV

Nå har Solvik-Olsen blitt ansvarlig statsråd for direktivet. Vi har derfor regnet med at han ville gripe sjansen, og sette i gang omkampen. Det spurte jeg ham om i Stortingets spørretime onsdag denne uken. Svaret var illevarslende:

«Dette er ikke en regjering som tar omkamp om vedtak som er gjort i Stortinget. Det ville vært uhørt. Det er mulig de rød-grønne tenkte sånn fordi de hadde flertallet bak seg i Stortinget, men i normal konstitusjonell tekning er det faktisk Stortinget som gjør vedtak og regjeringen som følger opp.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Umulig å vinne?

En omkamp er altså umulig, ifølge «normal konstitusjonell tenkning», sier Solvik-Olsen nå, bare fire måneder etter løftet om omkamp. Han tar åpenbart feil. Det er ingenting konstitusjonelt som hindrer regjeringen i å ta omkamp om andre EU-saker, som ostetoll og postdirektiv. Den er i full gang med begge deler. En rekke vedtak Stortinget gjorde i forrige periode vil bli endret i denne. Regjeringen kan naturligvis gjøre en ny vurdering av datalagringsdirektivet også.

Argumentene for omkamp har bare blitt bedre.

Audun Lysbakken, leder i SV

Kanskje er det umulig for Fremskrittspartiet å vinne en dragkamp med Høyre om direktivet. Det vil være en ærlig sak. Men om de ikke prøver vil det være å svikte løftet Solvik-Olsen selv ga i sommer. Argumentene for omkamp har bare blitt bedre, og med den økende striden om direktivet i EU har vi som er motstandere fått vår sjanse til å reise saken på nytt. Så er bare spørsmålet: blir Fremskrittspartiet med på det?