Hopp til innhold
Kommentar

Om mødre og bestemødre

Norske Subwoolfer er det stikk motsatte av ukrainske Kalush Orchestra. Eller er de det?

Oleh Psiuk i ukrainske Kalush Orchestra sammen med Subwoolfer

Frontfigur i ukrainske Kalush Orchestra, Oleh Psiuk, sammen med de norske ulvene i Subwoolfer under et arrangement i Torino.

Foto: Heiko Junge / NTB

Hva i all verden skal du gjøre hvis du skal delta i Eurovision Song Contest 2022 og bare er en vanlig artist?

Det vil si: Hvis du ikke er Kalush Orchestra og går på scenen i Torino med en sang som hyller mødrene i det krigsherjede hjemlandet ditt, Ukraina?

Hva som faktisk synges har, naturligvis, alltid bare vært en liten del av det som teller i denne paljettglitrende sammenhengen. Den har da også blitt mindre og mindre ettersom gimmicker, koreografi og kostymeskift har tatt stadig større plass, også i forventningene til mer og mindre ironiske tilskuere.

Dette gir Kalush Orchestra en fordel som de naturligvis helst ville vært foruten.

Men også artistens utstråling og personlige historie kan være en tung faktor. Den som står på scenen bør ha noe som gjør at både portugisere, latviere og svensker kan nikke til sidemannen i sofaen og være enige om at dette er noen vi unner å vinne. Og i år er det ikke mange publikum vil så vel som folkemusikk-rap-gruppen fra Ukraina.

Siden medlemmene er menn i kampdyktig alder måtte de ha spesialtillatelse fra myndighetene for å forlate hjemlandet, og en av dem valgte å bli igjen for å slåss mot den russiske invasjonen.

Ukrainske Kalush Orchestra

Ukrainske Kalush Orchestra under generalprøven til finalen av Eurovision Song Contest 2022.

Foto: Luca Bruno / AP

I Torino har fremførelsene av låten «Stefania» blitt møtt med glødende begeistring og nær endeløs applaus. Kalush Orchestra er så mye mer enn artister. De er kulturelle ambassadører fra et land som er under angrep, fargesprakende soldater i kampen for å opprettholde business-as-usual, som i dette tilfellet er deltagelse i Eurovision Song Contest.

Det er ikke hver dag at spetakkelet som tidligere var kjent som Grand Prix blir et symbol på det normale og siviliserte, det som skal gå sin gang også i en unntakssituasjon, men her er vi altså.

Hvordan skal en helt vanlig gutt eller jente fra et annet europeisk land slåss om rampelyset og oppmerksomhet med budbringerne fra fronten?

Dette gir Kalush Orchestra en fordel som de naturligvis helst ville vært foruten. Men i denne sammenhengen er det naturligvis en fordel, og det byr også på utfordringer for apparatet rundt.

Hvordan skal en kritiker kunne sammenligne «Stefania» med andre deltagerlåter, og vurdere sangstemmene og det musikalske håndverket på samme grunnlag som de andre, uten å fremstå som ufølsom? Hvordan skal en helt vanlig gutt eller jente fra et annet europeisk land slåss om rampelyset og oppmerksomhet med budbringerne fra fronten?

Nå har det seg slik at «Stefania» tilfeldigvis også er en iørefallende låt, som er svært lett å gå og nynne på etter første gjennomhøring. Det ville uansett neppe vært den melodien som ville lokket frem de spisseste sarkasmene i kritikerkorpset.

Men jo tettere båndene blir mellom liv og verk, jo vanskeligere er det for profesjonelle kritikere å felle en dom og trille en terning. For hva er det egentlig de vurderer – et kunstverk, et produkt, eller en sann og hjerteskjærende historie?

Ukrainerne vil hylle mamma, Subwoolfer antyder at de kunne tenke seg å spise bestemor

Men Eurovision Song Contest er et sted der det ikke er helt uvanlig å sammenligne epler og pærer, og i den fascinerende 2022-utgaven er det interessant at også Norge skled gjennom semifinalen og sikret finaleplass.

Norske Subwoolfer er i utgangspunktet noe nær det motsatte av Kalush Orchestra: Når de gule ulvemaskene er på er de knapt mennesker mer, men en slags tegnefilmfigurer, fristilt fra alt som har med den virkelige verden å gjøre.

De norske ulvene i Subwoolfer under den siste prøven før finalen av Eurovision Song Contest i 2022.

De norske ulvene i Subwoolfer under den siste prøven før finalen av Eurovision Song Contest i 2022.

Foto: Luca Bruno / AP

Ukrainerne vil hylle mamma, Subwoolfer antyder at de kunne tenke seg å spise bestemor. Kalush Orchestra kommer inn i konkurransen med et tonn av historie og identitet og politisk betydning, de gule ulvene har ingen bakgrunn, ingen biografi.

Samtidig er det en dobbelthet også i dette. For det Subwoolfer oppnår med hemmelighetskremmeriet, er frenetiske spekulasjoner, og ganske gode forslag om hvem som skjuler seg bak maskene. Ved å være tilbakeholdne, vekker de nysgjerrighet. Og ved å velge å være et rent konsept, får de presse og publikum til å stille samme spørsmål: Hvem er dere egentlig?