Statsbudsjettet for 2013 er nå lagt frem og for åttende året på rad blir studenter, høyere utdanning og forskning glemt. Dette er ikke bare synd, det er en liten katastrofe. Kunnskap og studenter er fremtiden, det trodde jeg de fleste var enige om, men de rødgrønne er tydeligvis uenige. 3,21 % av budsjettet gikk i 2012 til høyere utdanning og forskning. I 2013 er det fortsatt 3,21 %.
Norge er i en særskilt posisjon. Vi har et oljefond og en rikdom som resten av Europa misunner oss. Vi har et økonomisk handlingsrom som muliggjør satsninger. Så hvorfor satser vi ikke?
Et budsjett for framtiden?
«Dette er et budsjett for fremtiden» sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Hvorfor er det da et budsjett fullt av løftebrudd for fremtidens arbeidskraft? I sommer ble det ropt høyt av både partier og interesseorganisasjoner om behovet for nye studentboliger. Både AP og SV lovet 2000 nye studentboliger. Dette viste seg å være lite annet enn tom retorikk. Man nøyde seg med 1000 nye studentboliger, som ikke er i nærheten av å dekke behovet.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook.
Det sto 15.000 studenter i boligkø i sommer og nå skal man øke antall studieplasser med 3250 studenter. Dette vil faktisk øke øke køen!
Det var ingen økning
Heltidsstudenten skulle realiseres i Soria Moria 1 og 2, men det har ikke skjedd. 1.5G i studiestøtte ville gitt oss et lite løft så vi ligger nærmere minstepensjonistene.
Regjeringen kaller budsjettet en satsning på kunnskap med 1,9 milliarder i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet, dessverre ser forskning og høyere utdanning lite til disse pengene. Ser man på realveksten på 2,2 prosent så er dette bare et musesteg i riktig retning.
Den reelle endringen i studiestøtte i dagens fremlagte budsjett er faktisk en nedgang på 0,65 % målt i reel kjøpekraft. Nudler kommer fortsatt til å være studentmiddagen i et år til. Å kalle dette en økning er absurd og vitner om et skrikende behov for økonomer i finansdepartementet.
Studenter jobber dobbelt
Det er også urovekkende at kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier regjeringen har oppfylt sine løfter til studentene. Mindre i studiestøtte betyr at studenter er avhengig av å jobbe mer ved siden av studiene. Det går utover studieutbytte og kompetanse som Norge er helt avhengig av. 11 måneders studiestøtte må vi også se langt etter.
LES OGSÅ: Jan Tore Sanner (H) kritiserer statsbudsjettet.
Det finnes over 200.000 studenter i Norge, så vi er ikke bare en liten gruppe som man kan skyve til side. Vi jobber dobbelt så mye som vanlige arbeidstagere hvis man slår sammen studietid og tid brukt på en helt nødvendig deltidsjobb. Vi har endelig fått gradert sykestipend, men vi har ikke de samme arbeidsforholdene eller forsikringene ved skader og ulykker som den vanlige arbeidstaker. Regjeringen må begynne å se på oss som fremtidens ressurs! Vi bruker 3 til 5 år av livet vårt på å ta en utdannelse som gagner staten og samfunnet, likevel behandles vi som luft og sees på som en selvfølge.
Større satsning i andre land
Universitetet i Oslo ba om penger for å få realisert et «life science»-bygg. Dette for å løfte forskning på livsvitenskap, men også for å sikre gode arbeidsforhold for studenter og ansatte. Det er nemlig helseskadelige forhold på kjemi og fysikk, men uten midler fra staten så kommer man ingen vei. Det er synd og lite fremtidsrettet. Denne situasjonen speiler seg i et stort etterslep på bygningsmasse på universiteter og høgskoler rundt om i landet. Det er ikke bare vi på UiO som ikke får det vi trenger.
FØLG DEBATTEN:
Hvis vi ser til våre naboland i Norden så satses det i langt større grad på høyere utdanning. De ser at kunnskap er en forutsetning for vekst og midler til fremtidens statsbudsjetter. Kunnskapsdepartementet la i fjor frem en tabell over budsjetter i de nordiske landene. Norge brukte 1,8 % av brutto nasjonalprodukt på forskning og høyere utdanning, mens Sverige brukte 3,62 % og Finland 3,92 %.
Oljen som sovepute
Dette er land med trangere økonomi enn Norge, så hvorfor er vi villige til å havne i bakevja? Det virker som at den rådende tankegangen er at tilgangen og etterspørselen etter olje vil fortsette å stige i all overskuelig fremtid. Ja, vi har redd oss godt, men det betyr ikke at vi kan legge oss til å sove av den grunn. Vi trenger våkne hoder som driver oss videre.
Vi har alle forutsetninger for å være et foregangsland innen forskning og høyere utdanning, men det krever innsats og oljeputa er så god og myk. I fjor var forskningsbudsjettets andel av brutto nasjonalprodukt på 0,93 %, i år, med over 60 milliarder mer i budsjett gir man 0,92 %. Det kaller jeg ikke satsning, det kaller jeg handlingslammelse!
