Kronikk

Om å holde politiske løfter

Allerede før Høyre-Frp-regjeringen har tiltrådt, florerer anklager om løftebrudd i saker som bompenger, skattelette, klimapolitikk og asyl- og innvandringspolitikk.

Frp-leder Siv Jensen og Høyre-leder Erna Solberg på vei til en pressekonferanse

I en mindretallsregjering sier det seg selv at ikke alle løftene som de to regjeringspartiene gikk til valg på har flertall i Stortinget.

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

Velgerne har grunn til å ha store forventninger til politikerne, for våre ferske folkevalgte har til sammen kommet med over 6000 løfter i partiprogrammene for de neste fire år.

Disse lovnadene om hva politikerne vil bruke makten til på Stortinget, er en grunnstein i vårt representative demokrati.

Les også: – Tidenes raskeste løftebrudd

Ikke forbudt å bryte løfter

Et politisk drama fra et tettsted utenfor Bergen viser hvor forpliktende velgerne oppfatter valgløfter. På 1970-tallet fantes det fremdeles en viss tekstilindustri i Norge, men mot slutten av tiåret gikk det dårligere med Arne fabrikker i Ytre Arna.

Industriminister Bjartmar Gjerde (Ap) lovte at staten skulle bidra økonomisk til fortsatt drift i Norion-konsernet som eide fabrikken, forutsatt at de 165 arbeidsplassene ble opprettholdt.

Det er altså ikke forbudt å bryte løfter i Norge. Likevel viser eksemplet fra Ytre Arna at velgerne har en klar forventning om at politikerne holder ord.

Daniel Rees, leder i Holder de ord

Da fabrikken til slutt likevel ble lagt ned, gikk tre arbeidere til rettssak, hvor de basert på de politiske løftene krevde at arbeidsplassene skulle opprettholdes. Arbeiderne ble først tilkjent erstatning for tapt arbeidsinntekt i Oslo byrett, men i lagmannsretten vant staten frem på alle punkter.

Lagmannsretten la til grunn at industriministerens løfter var en «programerklæring» og ikke en rettslig forpliktelse ovenfor velgerne. Det er altså ikke forbudt å bryte løfter i Norge. Likevel viser eksemplet fra Ytre Arna at velgerne har en klar forventning om at politikerne holder ord.

Stemmer i tråd med sine løfter

Selv om nordmenn generelt har stor tillit til Stortinget og vårt demokratiske system, har de likevel lite tro på at politikerne innfrir valgløfter.

I en fersk landsrepresentativ spørreundersøkelse gjennomført av TNS Gallup for Holder de ord var kun sju prosent av den stemmeberettigede befolkningen helt enige i at «de vi velger som stortingsrepresentanter forsøker å holde valgløftene sine».

41 prosent sa seg delvis enige, som betyr at under halvparten mener de folkevalgte i det hele tatt prøver å holde ord.

Analyser av stemmegivning både i Norge og i andre land viser imidlertid at politikerne holder ord i mye større grad enn folk tror. Av 115 undersøkte saker i forrige stortingsperiode, fant Holder de ord at partiene på Stortinget i snitt hadde stemt i tråd med sine partiprogrammer i hele 8 av 10 saker.

En stor internasjonal undersøkelse av ordholding i 10 land publisert i 2012 viste også et liknende resultat, hvor i snitt ca. 60 prosent av løfter ble innfridd.

Antar at alt er politikernes feil

Hvorfor er det så stor forskjell mellom folks oppfatning og hva som faktisk skjer i politikken? Gjennom intervjuer fant den svenske statsviteren Elin Naurin at mange velgere hadde lite oversikt over hva partiene faktisk hadde lovet og stemt.

Av 115 undersøkte saker i forrige stortingsperiode, fant Holder de ord at partiene på Stortinget i snitt hadde stemt i tråd med sine partiprogrammer i hele 8 av 10 saker.

Daniel Rees, leder i Holder de ord

Likevel var det en utbredt oppfatning at politikerne hadde ansvar for det meste. Når velgerne opplevde togforsinkelser, ventelister på sykehus, kriminalitet eller andre problemer i sin hverdag, konkluderte de med at det måtte være forårsaket av brutte politiske løfter.

For tilliten til våre politikere ville det derfor være en fordel om det var enklere å få oversikt over hva som loves og gjennomføres. Mulighetene for dette ligger i dag bedre til rette enn før.

Som nyvalgt stortingspresident Olemic Thommessen sa i sin tale til åpningen av Stortinget, så gir informasjonsteknologien oss «andre rammer for meningsdannelse, og nye rom for offentlig samtale og politisk debatt».

Å stimulere til en bedre offentlig debatt har vært viktig helt siden våre politiske ledere på 1800-tallet ville legge til rette for utviklingen av en fri og kritisk presse. I våre dager har internett og åpne offentlig data potensial til å la borgerne følge med og delta i demokratiet på måter som ikke tidligere var mulig.

Viktig med kompromisser

Selv om det altså ikke er forbudt å bryte politiske løfter i Norge, medfører det politiske konsekvenser å ikke holde det man lover. Likevel, dersom alle partiene på Stortinget sto knallhardt på at de bare skulle stemme for sine valgløfter, ville lite blitt gjort.

Konsekvensene av prinsippfast ordholding kan for tiden observeres i Washington DC, hvor representanter som ble valgt inn blant annet med løfter om å kjempe mot helsereformen, står last og brast ved sine valgløfter.

Konsekvensene av prinsippfast ordholding kan for tiden observeres i Washington DC, hvor representanter som ble valgt inn blant annet med løfter om å kjempe mot helsereformen, står last og brast ved sine valgløfter.

Daniel Rees, leder i Holder de ord

Politikk handler om å inngå kompromisser, hvor man kan få delvis gjennomslag for sine prioriterte saker, mot å støtte andre.

Det kan derfor finnes gode argumenter for å ikke innfri valgløfter. I en mindretallsregjering som i tillegg utgår av to partier, sier det seg selv at ikke alle løftene som de to regjeringspartiene gikk til valg på har flertall i Stortinget.

Det finnes utallige eksempler på hestehandler i politikken, et ferskt eksempel fra i år er SVs støtte til nytt Munchmuseum i Bjørvika i Oslo, i bytte mot opprustning av Tøyen.

Bra å endre mening

Selv om folk har store forventninger til at løfter skal gjennomføres, er det også verdt å merke seg at hele 8 av 10 velgere i samme spørreundersøkelse fra TNS Gallup mener det er positivt med politikere som tør å endre mening.

For å få forståelse og respekt fra velgerne må imidlertid politikerne være åpne om sine prioriteringer.

Vi tror imidlertid at mer oppmerksomhet rundt faktiske resultater vil gjøre politikk mer meningsfullt og attraktivt både for velgere og politikere.

Daniel Rees, leder i Holder de ord

Større oppmerksomhet fra velgerne rundt politiske løfter og faktisk gjennomføring kan selvsagt tidvis være ubehagelig. Vi tror imidlertid at mer oppmerksomhet rundt faktiske resultater vil gjøre politikk mer meningsfullt og attraktivt både for velgere og politikere.

For å låne stortingspresidentens ord, kan det bringe oss nærmere «et folkestyre der alle kan se seg selv som deltagere, vise engasjement og ta det ansvaret det er å ha stemmerett».