I fjor produserte verdens oljeproduserende land 100 millioner fat olje hver dag.
Norge er en liten spiller i denne sammenhengen, med en produksjon godt under to millioner fat per dag.
Men for norsk økonomi spiller oljen en betydelig rolle. Siden produksjonen på norsk sokkel startet tidlig på 70-tallet, har verdien av olje og gassproduksjon bidratt med over 14.600 milliarder kroner til Norges brutto nasjonalprodukt målt i dagens kroneverdi.
I tillegg kommer verdiskaping fra tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass og petroleumsrettet leverandørindustri.
- LES OGSÅ:
Bra på kort sikt
Så når oljemarkedet rammes av en plutselig prisoppgang på 15 prosent fra en dag til en annen, slik den gjorde mandag, kan man si at det isolert sett er godt nytt for norsk økonomi. Vi får mer penger inn fra vår viktigste eksportvare, som stiger i pris.
Men som en liten, åpen økonomi lever vi ikke i isolasjon.
For når oljeprisen stiger som følge av en av de kraftigste forstyrrelsene av oljeproduksjonen noensinne, er ikke det bra for Norge.
Den kortsiktige positive effekten av oljeprissjokket mandag, kommer neppe til å veie opp for alle de langsiktige negative konsekvensene. Analysesjef Rob Subarraman i Nomura sier i et Bloomberg-intervju at det ikke kunnet kommet på et verre tidspunkt for verdensøkonomien enn nå.
- LES OGSÅ:
Vanskelig å løse
Den største bekymringen nå er at denne konflikten kan eskalere. Oljeanalytikere tegner et bilde av en situasjon i Midtøsten som vanskelig kan la seg løse.
Saudi-Arabia og USA har allerede pekt på Iran som landet bak angrepet, og da blir det neste spørsmålet hvordan Saudi-Arabia kommer til å forholde seg til det, og om de kommer til å slå tilbake.
Råvareanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB skriver i en kommentar sitert i DN at det kan føre til nye angrep på det som viser seg å være en svært sårbar oljeinfrastruktur. Han mener det er vanskelig å se «hvordan vi kommer oss ut av dette rotet».
Situasjonen gir flere spørsmål enn svar. Det eneste sikre er at mer konflikt vil gi en enda større oppgang i oljeprisen.
Svært sårbar situasjon
For verdensøkonomien vil en eskalerende konflikt og oljeprisoppgang være dårlig nytt. Verdensøkonomien er allerede i en svært spent situasjon, med handelskrigen mellom USA og Kina som står der og dirrer.
Det har bidratt til at veksten er i ferd med å stoppe opp, samtidig som at økonomene er bekymret for at en resesjon kan være på trappene i verdens største økonomi USA.
Legger vi til en storkonflikt i Midtøsten og oljepriser som stiger med flere titalls dollar fatet, kan vi ha en svært sterk cocktail. Enda større usikkerhet blant forbrukerne, investeringsutsettelser fra bedriftene og enda flere handelshindringer vil kunne trekke verdensøkonomien enda dypere inn i elendigheten.
Frykter stagflasjon
I en tale i London tirsdag sa den franske sentralbanksjefen François Villeroy de Galhau at verdensøkonomien står overfor så høy usikkerhet at det ikke er bærekraftig, og at angrepet på den Saudi-Arabiske oljeproduksjonen bare er enda et eksempel, ifølge Bloomberg.
Han mener at dersom dette vedvarer så kommer oljesjokket til å føre til økt inflasjon og lavere vekst, en svært skummel kombinasjon kjent som stagflasjon.
For Norges del vil det bety at vi vil rammes av lavere internasjonal etterspørsel som vil gi reduserte eksportinntekter, som igjen vil forplante seg i arbeidsmarkedet med fall i sysselsettingen og høyere arbeidsledighet.
En høyere oljepris vil trolig ikke veie opp for det.
Verden trenger stadig mer olje
Men hva med det grønne skiftet, er ikke verden mindre avhengig av olje nå?
Det korte svaret er nei. Verdens oljeetterspørsel er ikke på vei ned, den er på vei opp. Og den vokser med omtrent en million fat per dag hvert eneste år. Så foreløpig trenger vi altså mer olje, ikke mindre.
Om noe, så gjør denne konflikten oss mer bevisst på er hvor oljeavhengig verden fortsatt er, og hvor store konsekvenser politisk uenighet i Midtøsten kan få for en svært sårbar verdensøkonomi.
