Forutsetter Statoils ekspansjon i mange land en form for moderne korstog?
Utenriksminister Espen Barth Eide åpner for militær innsats i Mali etter de terrorhandlingene vi nettopp har sett. Det er snakk om opplæring av militært personell. Hverken Norge eller NATO kan sitte å se på at et land blir militærbase for angrep mot oss. Men før man velger militære virkemidler må man være sikker på at en slik utvikling er på gang. Først da kan Norge i regi av NATO bidra til å ta militære grep.
Financial Times har nylig skrevet at utviklingen i Mali må regnes som en av de mest pinlige bumerangene som er utløst av USAs beryktede krig mot terror.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Ingen militær løsning mot terror
Afghanistan og Irak har vist oss at det ikke finnes en militær løsning for å bekjempe terror. Det sier tidligere diplomaten og nåværende direktør av Human Rights Watch Europe, Jan Egeland.
Han har brukt mye av sitt liv på å forsøke å skape fred. Vi burde ha lært etter mange milliarder kroner og hundretalls milliarder dollar av våre erfaringer i Afghanistan og Irak, sier Egeland. Dessuten fikk vi alle noen erfaringer etter den norske bombingen av Libya, som fjernet Gaddafi, men bidro til styrke de samme opprørssoldater noen ønsker vi skal bekjempe i Mali.
Det norske godhetsregimet
Nordmenn liker å se på seg selv som forvaltere av et godhetsregime.
Dokumentaren «Den gode viljen» som NRK har laget , er en påminnelse om god vilje som møter vanskelige virkelighet. I møte med grådig virkelighet kan den gode viljen også fremstå som blåøyd.
«Industrialiseringen fjerner slaveri og overtro» sa den italienske økonomen Ferdinando Galiani (1728-87). Han hadde gleden av å se industrien utfolde seg i egen verdensdel. Norsk industri har kanskje tenkt at deres virksomhet kan ha den samme virkningen i den globaliserte økonomien. Det er kanskje naturlig å tenke slik når norsk oljeindustri beveger seg inn i land som fremdeles kan by på oljereserver. Men det å hente ut et lands råvarer er noe annet enn å industrialisere det.
Den gode norske viljen blir fort assosiert med en rå kapitalisme i sitt samarbeid med før-industrielle feudalstater. Dette er ikke regimer som henter mye legitimitet fra eget folk. For store deler av befolkningen kan det sikkert se ut som om det er landets elite som stikker av med landets rikdommer i samarbeid med de vantro. Begge deler blir fort et mål for hellig vrede.
LES OGSÅ: Samleside om angrepet på Statoilanlegget i In Amenas
Kan bevare regimer uten legitimitet
Likheten mellom denne form for industrialisering og den tradisjonelle bistanden er at den kan bidra til å bevare regimer som mangler legitimitet. I alle råtne regimer samler det seg mange sinte menn. Deres sinne retter seg også mot dem som samarbeider med det undertrykkende regimet.
Amerikanerne har begynt å forstå at kampen mot terror ikke har vært vellykket. For Norge er denne situasjonen ganske ny. Norge har ingen fortid som kolonimakt. Vi har mer erfaring med å bli undertrykket. Etterhvert som det norske næringslivet globaliseres, vil den gode norske viljen møte den særdeles vanskelige virkeligheten. Gamle kolonimakter har sin erfaring med bruk av militærmakt.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Kanskje vi heller må spørre oss om hva vi har i disse landene å gjøre? Det er kanskje ikke noen farbar vei for Norge å forsvare militært olje-installasjoner eller annen «legitim kommersiell virksomhet» som vertslandet selv ikke kan garantere sikkerheten til? Lovlig kommersiell virksomhet kan ikke rettferdiggjøre en stat som mangler folkelig oppslutning. Det kan fort bli motsatt: Arbeidet i de illegitime statene gjør at kommersielle bedrifter mister legitimitet.
