Den norske stats pensjonsfond utland, også kalt oljefondet, er med sine 5100 milliarder norske kroner (ved utgangen av 2013) verdens største. I tillegg til å inneha denne finansielle tyngden, har fondet også vært villig til å engasjere seg i selskapene de investerer i ved å komme med aksjonærforslag og stemme på selskapenes generalforsamlinger.
Oljefondet har på denne måten vist at de har en tro på at Norge kan bidra til å bedre selskapenes samfunnsansvar gjennom prinsipper for eierstyring og selskapsledelse.
Hva er gjort for å sikre ansvarlige investeringer?
Oljefondet har siden 2004 hatt et sett med etiske retningslinjer og et etikkråd som overvåker fondets investeringer. Fondets etiske retningslinjer ekskluderer investeringer i selskaper som «produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper». Etikkrådet skal sørge for at oljefondet ikke investerer der det er en «uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til, eller selv er ansvarlig for grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene […], alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner […], eller andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer».
Dessverre har ikke disse flotte setningene fått noen betydning i praksis. Etikkrådet har ekskludert noen selskaper i visse kategorier, men en lang rekke andre selskaper innen våpenindustrien fortsetter å nyte godt av Norges investeringer.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Norge er innblandet i USAs droneprogram
Reprieve er en londonbasert organisasjon som adresserer menneskerettighetsbrudd begått i krigen mot terror og tilbyr rettshjelp. Vi representerer ofre for droneangrep og deres familier, Guantánamo-fanger og mennesker som på bakgrunn av anti terror-tiltak blir drept rundt om i verden. I oktober 2012 kontaktet vi i Reprieve det norske etikkrådet for å gjøre dem oppmerksomme på investeringer i følgende fire selskaper som produserer komponenter til Predator- og Reaperdroner: GE Intelligent Platforms, Cobham, Ultra Electronics Holdings og Roke Manor Research.
Gjennom disse investeringene støtter den norske staten USAs droneprogram som bryter sterkt med internasjonale menneskerettigheter. Byrået for undersøkende journalistikk (TBIJ) har avslørt at mellom 2951 og 4730 mennesker er blitt drept i Pakistan, Jemen og Somalia, mellom juni 2004 og april 2014. Minst 181 av disse er barn. Reprieve avslørte senest at droneangrepet i Al-Bayda i Jemen 19. april i år, tok livet av fire uskyldige bygningsarbeidere på vei til jobb. 20 barn ble etterlatt uten fedre etter dette angrepet. Enda flere barn har mistet sine foreldre i andre droneangrep, eller har selv store lidelser på grunn av skader fra rakettsplinter. Folk som spares for døden eller fysiske skader lider på sin side ofte av sterke psykologiske traumer, som følge av at dronenes konstante summing i luften over hodene deres. De lever i frykt og mange tør ikke gå til skolen, til markedet eller i bryllup.
I et CIA-angrep i Pakistan ble 67 år gamle Mammana Bibi drept av en drone mens hun høstet grønnsaker like ved sitt eget hjem. Mammanas barnebarn, 9 år gamle Nabeela, 5 år gamle Asma og 13 år gamle Zubair, lekte like ved da raketten traff jordet. Alle de tre barna måtte gjennom flerfoldige operasjoner og lider nå av permanente skader etter å ha blitt truffet av splinter fra raketten. To av barna reiste senere sammen med sin far til den amerikanske kongressen for å fortelle historien om hvordan deres bestemor ble drept. Disse historiene gir en stemme til de mange sivile som fortsatt lever under droneprogrammets terror.
Har konfrontert Etikkrådet
Da etikkrådet ble konfrontert av oss i Reprieve, svarte de dessverre at deres etiske retningslinjer kun ekskluderte våpen som «kun kan brukes i strid med humanitære prinsipper», som for eksempel atomvåpen, landminer og klaseammunisjon. Videre uttalte Etikkrådet at listen over våpensystemer i de etiske retningslinjene var uttømmende og at droner ikke var på denne listen fordi «de ikke anså at all bruk av disse våpnene nødvendigvis ville bryte med de uttalte prinsippene».
Til tross for de etiske retningslinjenes sterke språk, og at retningslinjene også er ledende internasjonalt når det kommer til å følge humanitære prinsipper, etiske normer og menneskerettigheter, utgjør Norges bruk av disse etiske reglene et alvorlig smutthull der landets penger blir brukt på dronekrig. Reprieve vil derfor fortsette å arbeide for at Stortinget og etikkrådet skal gjenoppta denne saken, endre sin posisjon og trekke disse investeringene.
Vi håper Norge vil bruke sin innflytelse til å støtte menneskerettighetene, ikke bryte dem.
Kronikken er tidligere publisert på bloggen på bloggen «Stans dronekrigen».
