Siden begynnelsen av året har rekordmange syrere søkt tilflukt i nabolandet Jordan. Den massive flyktningstrømmen er en utfordring både for syriske flyktninger og Jordan som prøver å takle økt sosialt, økonomisk og politisk press. De tøffe forholdene medfører sosiale spenninger og setter godt naboskap på prøve.
Syriske brødre?
Jordan har en lang historie som mottakerland for flyktninger. Landet åpnet grensene for Palestinere etter krigene i 1948 og 1967, og irakere mellom 1991 og 2003. Ovenfor syrerne har Jordan så langt hatt en åpen dør-politikk. I regionen er det bare Libanon som har mottatt flere syriske flyktninger.
Mere enn 300,000 flyktninger har registrert seg eller venter på å bli registrert ved FNs høykommissær for Flyktninger i Amman. Bare i januar ankom 30 000 syriske flyktninger, en fordobling siden desember.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Flyktningene blir på den ene siden ansett som «brødre» som man har en forpliktelse til å beskytte. Familie og stammebånd krysser landegrenser og mange syrere bodde i Jordan permanent eller sesongmessig før konflikten brøt ut.
Samtidig kan Jordans gjestfrihet ovenfor sine syriske brødre fort gå over etter hvert som flyktningstrømmen påvirker landets sosiale, økonomiske og politiske stabilitet.
Økte spenninger
Forholdet mellom Jordan og dets syriske gjester viser tegn på belastning.
Majoriteten av flyktningene bor utenfor leir i de nordlige grenseområdene eller hovedstaden Amman. Her konkurrer de med jordanere om landets allerede knappe ressurser som arbeidsplasser, utdanning og helsetilbud.
Med økt behov for bolig har leieprisene økt drastisk. Mange jordanere klager over at de blir priset ut av boligmarkedet. Spesielt fattige jordanere føler at syriske flyktninger blir støttet urettmessig mye, mens deres egne behov blir oversett.
En studie gjort i fjor av Center for Strategic Studies at the University of Jordan viser at 65 % av jordanere vil stoppe flyktningstrømmen til landet. Flere enn 80 % mener at flyktningene tærer på landets vann og energiressurser. Like mange mener at fordrevne syrere skal bli henvist til leire.
Studiet viser at jordanske holdninger til flyktninger er i endring. Som andre flyktninger før dem blir nå syrerne brukt som syndebukker for den dårlige økonomien.
FØLG UTVIKLINGEN I SYRIA: NRKs samleside
Frustrerte flyktninger
Frustrasjonen er også stor blant de syriske flyktningene. I januar traff jeg syrere i Zaatari flyktningleir bare noen dager etter at leiren hadde vært utsatt for kraftige vinterstormer. Flyktningene klagde over bitende kulde, urent vann og dårlig sikkerhet, spesielt for kvinner.
Zaatari flyktningleir har allerede oversteget sin maksimale kapasitet på 60,000. En ny leir kalt Halabat ble åpnet forrige måned og skal på sikt huse 30,000 flyktninger.
FN anslår at ca. 70 % av flyktningen i leirene er kvinner og barn. I Zaatari leiren er over halvparten av familiene fattige Sunni muslimer fra den syriske byen Deera hvor de voldelige opptøyene markerte begynnelsen på den syriske borgerkrigen i mars 2011. FNs leder ved leiren, Marin Kajdomcaj, bekrefter at det er pågående utfordringer med lov og orden. Flyktningenes frustrasjon har resultert i flere sammenstøt med Jordans sikkerhetspoliti eller hjelpearbeidere.
Forholdene utenfor flyktningleirene i er også tøffe. Flyktningene sliter med å forsørge seg i et land med dårlig økonomi og høy arbeidsledighet. Mange er avhengig av støtte fra ulike bistandsorganisasjoner for å overleve.
En kvinne jeg traff flyktet fra hjembyen Homs under et kraftig bombeangrep hvor mannen ble drept. Nå bor hun hos slektninger og bekymrer seg for framtiden:
«Dette kan ikke kalles et liv. Det er kaldt, vi har ingen penger. Hvor er Gud?”
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Islamister krever endringer
Jordanske styresmakter frykter at den syriske borgerkrigen vil skape politisk uro i landet. Politisk aktivitet blant syriske flyktninger og Jordanske jihadister som deltar i kamphandlinger i Syria er kilder til bekymring. Det samme er den økte oppslutningen rundt det muslimske brorskapet som styrker opposisjonen.
Siden januar 2011 har islamister i Jordan krevd økonomiske og konstitusjonelle endringer. Dette har vært den første virkelige trusselen mot kong Abdullah.
Jordan er rede til å stenge grensen mot Syria dersom borgerkrigen skulle spre seg over grensen. Grensetraktene rundt Syria er allerede krigssoner, og Amman har sett med bekymring på tidligere rakettangrep mot Libanon og Tyrkia.
Selv om den jordanske regjering benekter det, skal syrere av palestinsk opprinnelse ha blitt nektet innreise til Jordan. Styresmaktene frykter at økt innvandring fra denne gruppen kan forrykke balansen særlig mellom to grupperinger; majoriteten som består av jordanske statsborgere med palestinsk bakgrunn og de regjerende East Bank-jordanere.
Naboskap på prøve
Den største frykten blant mange jordanere er likevel at Jordan skal bli den arabiske vårens femte dominobrikke. Så langt virker det som om Jordan fortsatt vil være en trygg havn for sine «brødre» i nød i en ellers turbulent region. Det virker som om jordanere flest foretrekker reform framfor revolusjon. Men naboskapet står på prøve.
Kong Abdullah har nylig bedt det internasjonale samfunnet om flere milliarder i bistand for å klare de utfordringene Jordan står ovenfor. Internasjonale donorer kan gi et sårt trengt bidrag til det pressede samfunnet. Bistand som retter seg både mot syriske flyktninger og fattige jordanere kan redusere og forebygge sosiale spenninger. En langvarig flyktningkrise vil kreve mer enn brødres gjestfrihet for å unngå en ny arabisk vår.
