Da Biden møtte Putin i Sveits tidligere i juni, snakket de mye om Arktis. Arktisk råd ble nevnt som et av områdene hvor USA kan samarbeide med Russland.
Som redaktør Arne O. Holm beskriver effekten av toppmøtet: «Arktisk Råd kan på sikt bli en organisasjon med et betydelig globalt potensial».
Norge rokker ved den arktiske husfreden
Om to år overtar Norge formannskapet i Arktisk Råd, med USA og Russland rundt bordet. Norge skal fremme sine prioriteringer og sikre at de arktiske landene drar i samme retning. EU har midlertidig status som observatør.
Samtidig som møtet i Genève ble planlagt, valgte Norge imidlertid å forstyrre husfreden i Arktis og true med å hindre EU tilgang til rådet.
Hva handler dette om? Alt starter med fisk. Og Svalbard.
Siden 1977 har EU vært uenig med Norge når det gjelder havområdene rundt Svalbard. EU ønsker at dette skal være et område hvor ressurser fordeles likt mellom de som har signert Svalbardtraktaten. Norge mener havområdene rundt Svalbard er norsk farvann hvor Norge har enerett på ressurser.
EU-fiskere har imidlertid fått lov til å fiske i området basert på historisk aktivitet, og hverken Norge eller EU har sett seg tjent med å lage en større sak ut av uenigheten.
En pågående konflikt
Men i 2015 startet en ny krangel. Denne gangen om snøkrabbe. Litauiske og polske fiskere mente de hadde rett til å fiske den utenfor Svalbard.
Saken gikk hele veien til norsk Høyesterett, som fastslo at bare Norge kan utstede lisenser for fangst i dette området.
EU er prinsipielt uenig med Norge og har valgt å fortsette å utstede lisenser på snøkrabbefangst rundt Svalbard – stikk i strid med havretten og det internasjonale lovverket som regulerer slikt fiske.
I år oppstod det enda et problem. Brexit gjør at britene tar med seg sine fiskekvoter rundt Svalbard. EU mente imidlertid at kvoten tilhørte dem, og at Storbritannia ikke kunne ta den med seg da de forlot unionen.
Enten har ikke byråkratene i Brussel oppdaget at deres fiskekvoter var basert på Storbritannias fiske rundt Svalbard før 1977, eller så var det noen som så sitt snitt til å eskalere konflikten med Norge om Svalbard ytterligere.
Norge trekker inn Arktisk Råd
Den 4. mai i år sendte Utenriksdepartementet (UD) en skarp diplomatisk note til EUs delegasjon til Norge. Der minner de om at Norge bestemmer i Norges arktiske havområder. UD viser til at internasjonal rett ikke gir EU rett til å fastsette egne kvoter i sonen rundt Svalbard.
Det har Norge sagt fra om tidligere. Det nye er at Arktisk Råd trekkes inn i konflikten.
Norge henviser i noten til at kravene for å være observatør til rådet tilsier at EU må respektere Norges suverene rettigheter og jurisdiksjon i Arktis.
Det kan leses som en indirekte trussel: følger dere ikke spillereglene får dere ikke være med i klubben.
Kunsten å holde ting adskilt
Tidligere har norske diplomater nøyd seg med å henvise til havretten og Svalbardtraktaten når de skal hevde Norges suverenitet rundt Svalbard. Nå høyner Norge innsatsen ved å true med å nekte EU adgang til Arktisk Råd.
En slik sammenblanding av saksområder er neppe en fornuftig strategi.
Konflikten mellom EU og Norge handler om fiske rundt Svalbard, ikke miljø- og klimasamarbeid som Arktisk Råd i stor grad jobber med.
I Brussel sitter det også politikere som ønsker mer ståhei rundt saken. Vern av Arktis, inkludert Nord-Norge og Barentshavet, har ofte vært på agendaen. EU-politikere mener Norge ikke tar nok ansvar for å beskytte et sårbart Arktis.
Svalbard har dermed blitt et ledd i klimakampen i EU, og politikere i Brussel ønsker at unionen skal blande seg mer i hva som skjer i våre nordområder, ikke mindre.
Slutt på tålmodigheten
I Brussel lurer man nok også på om Norges trusler er tomme. Norge har interesse av at EU er med som observatør.
Som utenriksminister Espen Barth Eide sa i 2013: «det er bedre at de (EU og Kina) er med i vår klubb enn at de lager seg sin egen klubb».
På den andre siden er det ikke overraskende at norske myndigheter har sett seg lei på fremstøt fra Brussel for å «beskytte» et område de strengt tatt ikke har myndighet eller mandat til å beskytte.
Det er åpenbart frustrerende for norske myndigheter med EU-statenes manglende forståelse av at det meste i Norge er nord, og at vi er avhengig av å bruke våre arktiske ressurser.
Norge må velge riktig strategi
Spørsmålet er om det er i Norges interesse å heve konfliktnivået. Da Biden og Putin møttes i Genève var de skjønt enige om at i Arktis, der samarbeider vi. Arktisk råd er en ypperlig arena for å finne felles interesser knyttet til felles utfordringer.
Norge har tradisjon for å skille sakskompleks fra hverandre. Det er blant annet grunnen til at vi har klart å samarbeide med Russland på områder hvor vi har felles interesser som krisehåndtering og fiskeriforvaltning, også i geopolitisk anstrengte tider.
Vi må også klare å gjøre dette skillet med våre naboer på kontinentet.
