Mandag ble det klart at cellulosefabrikken Södra Cell Tofte på Hurum legges ned. Eierne skylder på høyt kostnadsnivå og dårlige rammevilkår. Mye av virksomheten flyttes til Sverige, der Södra Cell skrur opp produksjonen kraftig på en av sine fabrikker.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Hardt slag mot fornybar næring
Nyheten er ikke bare trist for nesten 300 ansatte, men også for den norske skognæringa og for mangfoldet i norsk industri. Når fabrikken stenges, forsvinner en fjerdelel av tømmerforedlingen i landet. Nedleggelsen er et hardt slag mot en viktig fornybar næring, som forvalter evigvarende ressurser og som skaper viktige arbeidsplasser i distriktene. At skognæringen svekkes er et direkte resultat av at fastlandsindustrien har vært systematisk nedprioritert i norsk næringspolitikk gjennom flere tiår. Oljeindustrien har fått garantier, avskrivingsregler og skatteregimer som i praksis innebærer en storstilt subsidiering. Resten av industrien betaler prisen, i form av et skyhøyt kostnadsnivå og høye kronekurser. Konsekvensene har ikke uteblitt:
Virksomheter som REC og Scantec Solar har lagt ned hundrevis av arbeidsplasser. Vi har gått glipp av fantastiske muligheter til å bygge opp virksomheter rundt elbilproduksjon, (Think), vindkraft til havs (Hywind) og bølgekraft.
I alle tilfellene har Norge sittet på ledende teknologi og hatt muligheten til å etablere fornybare industrieventyr, som kunne gitt oss noe å leve av etter oljealderen.
Offshore kveler ny industri
Samtidig sliter den tradisjonelle fastlandsindustrien tungt med ingeniørmangel og høye kostnader. De daglige utfordringene er riktignok forskjellige fra bedrift til bedrift. Men de har et felles bakteppe: Det blir stadig vanskeligere å skape noe i olje-Norge, med mindre det nettopp er offshoreindustri. Til tross for sterk vekst i sistnevnte har vi mistet netto 100.000 industriarbeidsplasser de siste 15 åra, eller nesten hver tredje. Hovedårsaken er den ekstreme lønnsomheten i petroleumsnæringen som skaper et særnosk kostnadsnivå og en usedvanlig sterk kronekurs.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Utviklinga kveler annen industri – og ikke bare tradisjonelle bransjer som skogsindustrien, men også satsinger på ny og miljøvennlig teknologi.
Kapitalen tar stort sett én vei – mot sokkelen. I år venter Statistisk sentralbyrå at det blir investert 200 milliarder kroner i olje- og gassvirksomhet. Det er ni ganger mer enn det ble investert i all industri på fastlandet i 2012. Samtidig har oljepengene blitt en sovepute, som svekker interessen for å skape gode rammevilkår for annen næringsvirksomhet.
Bare ett bein å stå på
Vi er i ferd med å bli et land med bare ett bein å stå på. På ett bein er det som kjent vanskelig å gå. Oljebeinet er heller ikke egnet til å stå på stort lenger. Verden står overfor en klimakrise, som blir en katastrofe dersom vi brenner alle de fossile ressursene.
Det meste må bli liggende i bakken. Derfor vil vi gi oljeeventyret en lykkelig slutt ved å stanse videre leting etter olje og gass, og trappe ned utvinningen. Det vil bedre konkurranseevnen for annen industri ved å dempe kostnadspresset i norsk økonomi. Samtidig trengs en aktiv næringspolitikk – både for å hindre at eksisterende, bærekraftige industribransjer fortsetter å dø, og for å hjelpe ny og mer virksomhet opp og fram.
Må starte omstillingen nå
Fremtiden er fornybar. For hvert nytt oljefelt som åpnes på sokkelen velger vi bort de arbeidsplassene som våre barn og barnebarn skal leve av.
De Grønne vil satse målrettet på prosjekter som bygger videre, både på den kompetansen vi har utviklet i petroleumsnæringen og på kvalitetene i det landbaserte næringslivet. Hvis vil spiller kortene våre riktig kan vi fortsette å være verdensledende på flere områder, også etter at oljealderen er slutt. Men da må vi starte omstillingen nå.
