Ødelegger tilliten når den trengs som mest

Tillit og toleranse. Forståelse og fellesskapsfølelse. Det er ord som gjerne brukes når partier skal finne sammen og styre landet fra dag til dag. Og det er det absolutt stikk motsatte som preger forholdet mellom KrF og Frp før sonderinger og forhandlinger om en plattform.

Tilliten mellom KrF og Frp er som lavest, akkurat når den burde vært som høyest. Snart skal de skrive regjeringsplattform sammen.

I går skulle være en gledens dag for KrF. Gjennomslag skulle bevises til glede for tvilende velgere og fortvilte «røde» partimedlemmer. Barnetrygd. Engangsstønad. Barnehage og skole. Bistand og klima.

Ropstad tok nesten sats da han startet sin innledning i vandrehallen en drøy time etter tiden:

– Jeg er spesielt glad på vegne av familiene.

På grunn av KrF selv, ble dette sitatet aldri en tittel et eneste sted, eller et sitat så mange la merke til i det hele tatt.

Alle som scrollet gjennom nettavisenes forsider, fikk bare inntrykket av at det var en vredens dag for Frp.

Den borgerlige enigheten, på dørterskelen til en flertallsregjering, med budsjettavtale hvor alle partiene hadde sine skrytepunkt, skulle blitt sendt direkte klokken 21. Når både TV 2 og NRK har godt sette tv-sendinger, i god tid før folk sjekker nettavisene siste gang før de legger seg, skulle gjennomslagene leses opp.

Slik ble det ikke fordi Frps gruppemøte dro ut i tid. Alle ville ha ordet. Alle var sure på KrF. Det var kun to stemmer unna at Frp sendte hele avtalen tilbake til forhandlingsbordet i sinne.

Frps finanspolitiske talsperson Helge André Njåstad så intet behov for å lese opp sedvanlige skrytepunkt over egne gjennomslag da han fikk ordet etter Ropstad. På direkten gikk han først ut mot KrFs taxfree-finte i stortingssalen, før han raljerte med at KrF alltid ville ha en avgiftsøkning. «Når KrF leser opp sine gjennomslag, er det jo vanligvis sånn at man lurer på hvilken avgift er det som er økt i år, men i år er den største Frp-seieren at det ikke er noen økning».

Først to minutter ut i resonnementet snakket han utelukkende positivt om en Frp-seier, uten nag eller stikk til sin sannsynlige fremtidige regjeringspartner. Da hadde han om lag 60 sekunder igjen av taletiden.

Gledens dag for KrF, ble totalt overskygget av vredens dag for Frp.

Bytte ut, uten utbytte

Irritasjonen hadde ulmet i Frp siden 12-tiden i går. Noen timer før begynte en manøvrering i KrF de umulig og uforståelig kan ha sett konsekvensen av.

Kort oppsummert: Helsekomiteen har hatt flere alkoholpolitiske saker fra KrF til behandling siden februar. En del av pakken var et forslag om å reversere endringen fra 2014 om at man kan veksle inn tobakksdelen av tax-free-kvoten med økt alkohol-kvote. 8. november støttet kun KrF og Sp forslaget, som da ikke hadde et årstall for endringen. I går morges fremmet Ap et forslag med henvisning til sitt alternative budsjett for 2019.

Tidligere på dagen har nestleder og helsepolitiker Olaug Bollestad diskutert Ap-forslaget med KrF-ledelsen, får NRK opplyst. Signalene var tydelig på at man ikke kan støtte det, siden det vil ha konsekvenser for 2019.

Klokken 11.47 går Bollestad på Stortingets talerstolen og gir Ap en god idé.

– Jeg skulle gjerne vært med på forslaget fra Arbeiderpartiet når det gjelder taxfreekvoten, men det er ønsket at den skal gjelde fra 1. januar 2019. Kristelig Folkeparti er i oppløpet på budsjettforhandlingene, og vi skulle gjerne sett at dette gjelder fra 1. januar 2020.

Noen minutter senere blir hun enda tydeligere på at: vi kunne da faktisk blitt enige om dette i salen i dag.

Før klokken 12.18 går Aps Elise Bjørnebekk-Waagen, på vei til talerstolen, bortom plassen til Bollestad og sier Ap vil endre ordlyden. Bollestad kontakter parti- og gruppeledelsen og får tommel opp for å stemme for forslaget, som da ikke har budsjettkonsekvens for 2019. Selv om det også blir påpekt at det kanskje ikke er så lurt.

12.19 er Bollestad igjen på talerstolen og takker Ap. Saken blir vedtatt.

En ting er å bytte tobakk med vin. Men hvorfor byttet KrF goodwill med provokasjon? Hvorfor byttet KrF ut gjennomslag med venner i en plattform med gjennomslag med «kommende fiender» i en enkeltsak?

De to vinflaskene er selvsagt ikke all verdens storpolitikk, isolert sett. Sånn er det med symbolsaker, de er større enn seg selv.

Det hører med til historien at KrF ikke stemte for tax-free-endringen i 2014. De har vært mot hele tiden, saken til behandling i går har vært kjent siden februar, vedtaket følger KrFs partiprogram. KrF er ikke pr i går, bundet av noen avtaler som hindrer dem å stemme slik.

Likevel er stemmegivningen og timingen totalt umusikalsk.

Saken er ikke saken, saken er at KrFs handling bryter med hva som er rent høflig med forhandlingspartnere. Ei heller ble Frps helsepolitiske talskvinne informert før hun selv hørte Bollestad på talerstolen.

Mens de blå KrF-erne hele høsten har snakket om at «Høyre forstår dem» og hvor viktig det er, viser de selv, i denne saken, at «KrF ikke forstår Frp».

Det gir vel strengt tatt Frp anledning til å påpeke at slikt er viktig.

Det er grunn til å tro at Frp nå ultimativt vil stå fast på et krav om at taxfreekvote-ordningen består som nå ut perioden i regjeringsforhandlingen. Da blir dette aldri noe av i 2020. Det er elendig politisk håndverk av KrF.

Tålmodighet på bristepunktet

Frps tålmodighet med KrF var allerede på bristepunktet etter en høst med fylkesårsmøter hvor, særlig rød side i KrF, har kritisert Frp. Selv om det også er riktig at Frp har ordlagt seg lite konstruktivt om KrF gjennom årenes løp. Hele poenget er at det nye i høst er at landsmøtet i KrF vil at partiet skal gå inn i regjering og danne et lag med Frp.

Frp-ere hisset seg opp over KrF-prosessen. Samtidig er de motvillig med på å dempe skattelette, fjerne 350-kroners grensen i 2020 og sannsynligvis måtte droppe HRS-støtte. På toppen kom taxfree-finten.

Forhandlingsutgangspunktet er krevende på borgerlig side. I KrF er det tillitskrise internt, mellom tapende og vinnende fløy. Nå sliter KrF også med tilliten til sin forhandlingsmotpart. I Frp er det en regjeringskritisk fløy som i går kveld fikk vann på mølla, og en regjeringsvillig fløy som ser muligheter for flertallsregjering.

Samtidig er Frp tjent med at et internt opprør ikke akkurat dimensjoneres ned. Frp posisjonerer seg selvsagt for de kommende plattformforhandlingene hvor de vil ha størst mulig gjennomslag og gi minst mulig innrømmelser.

Det burde KrF også ha gjort. Det gjorde de ikke i går.