Hopp til innhold
Replikk

Obos trenger mer demokrati

Diskusjonen om medlemmenes innflytelse i Obos handler om demokrati, og ikke noe annet.

Ingrid Wergeland

Det er gode grunner til å debattere medlemsdemokratiet i Obos, uten å bli anklaget for dobbeltmoral, skriver Ingrid Wergeland.

Foto: Privat

Stormen rundt Obos og hva boligbyggelaget skal være har skapt engasjement blant mange av de 500 000 medlemmene. Det er kommet inn en rekke forslag til vedtak til generalforsamlingen, hvorav tre er foreslått av meg og to andre Obos-medlemmer.

I korte trekk er våre forslag at vi ønsker at Obos skal jobbe for billigere boliger for egne medlemmer og at Obos ikke skal være lobbyist for dårligere bokvalitet og veiutbygging.

Tillitsvalgte i Obos har rykket ut med en kronikk hvor de reagerer på at flere av forslagsstillerne har flere verv og engasjementer i partier og i arbeidslivet, samtidig som vi uttaler oss i offentligheten kun som Obos-medlemmer.

Vi som er forslagsstillere anklages for dobbeltmoral og det hevdes at vi ikke tillater ansatte i Obos det samme: nemlig å ha meninger om Obos, mens vi forslagsstillere har «lov» til å mene noe både på jobb og i fritiden som lokalpolitikere eller medlemmer i en forening.

At jeg er kommunikasjonssjef i Manifest tankesmie, lokalpolitiker for SV og HK-tillitsvalgt på jobben har ikke noe med debatten om medlemsdemokrati i Obos å gjøre.

Årets sammensetning av generalforsamlingen er et symptom på et underutviklet medlemsdemokrati.

Å styrke demokratiet på norske arbeidsplasser er viktig, og kan gjøres gjennom en rekke tiltak. Medbestemmelse ivaretas blant annet gjennom styreplasser.

Forslaget det vises til er å sette et tak på andelen av delegater på Obos’ generalforsamling som også er ansatte. Det handler ikke om ansattes ytringsfrihet.

Selv fremmet jeg ikke det omtalte forslaget, men la meg likevel si noe om hvorfor det kom.

Mens mange delegater til generalforsamlingen kommer fra styrer i borettslag, har en person per 500 medlemmer uten bolig mulighet til å stille til generalforsamlingen. Disse ble valgt på et møte i april. I forkant sendte Obos-direktøren ut melding på intranettet og minnet ansatte som ikke bor i Obos-leilighet, men er medlemmer, på at de kan møte opp.

Ikke-ansatte medlemmer fikk samme beskjed gjennom en notis i Obos-bladet. Normalt er det svært få som deltar i dette møtet (det var kun 39 og 19 representanter i 2020 og 2019) I år var det annerledes: 367 personer representerer boligsøkere på generalforsamlingen. 217 av disse er Obos-ansatte.

Det er på sin plass å påpeke skavankene i organisasjonen.

Det er lett å forstå at ansatte i Obos ønsker å være med på å påvirke sin egen arbeidsplass. Men når det er en så skakkjørt, eller totalt manglende, medlemsinvolvering at det bare er å møte opp på formøtet for bli delegat, er det på sin plass å påpeke skavankene i organisasjonen.

Sammensetningen av representanter for generalforsamlingen 2021 framstår ikke representativ for de gjengse medlemmene.

At kronikkforfatterne oppfatter engasjementet som et angrep mot dem selv, heller enn den systemkritikken Obos åpenbart trenger, får stå for deres regning.

For oss andre fremstår det ganske åpenbart at årets sammensetning av generalforsamlingen er et symptom på et underutviklet medlemsdemokrati.

Følg debatten: