Kronikk

Obos må ta opprøret på alvor

Medlemsdemokratiet har historisk tjent boligsamvirket Obos godt.

Hannah Gitmark

Vi må forvente at Obos først og fremst utøver sitt hovedoppdrag: skaffer bolig til sine medlemmer, i en tid der boligdrømmen for mange blir mer og mer som et mareritt, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Kaja Bruskeland & Elen Sonja Klouman

«Vi er ikke lenger et underbruk av Arbeiderpartiet», sa Obos-sjef Daniel Siraj i en debatt mot Aps Siri Gaasemyr Staalesen denne våren. Han fikk til svar at selskapet han leder isteden er blitt et underbruk av Høyre.

Obos skal selvsagt ikke inngå i noe politisk parti. Men samvirket bør definitivt være et underbruk av medlemmene sine, som tross alt eier dem. Flere ting tyder på at det ikke er tilfelle i dag.

Samvirket er i hardt vær etter NRKs avsløringer om at ledelsen tilsynelatende har tatt grep for å slå ned på et gryende opprør på den kommende generalforsamlingen. Det gjør ledelsen ved både å oppfordre egne ansatte og også selv stille som boligsøkende delegerte med stemmerett på møtet.

I dag er boligmarkedet med på å forsterke forskjellene i samfunnet.

Selv om boligbyggelovens forarbeider slår fast at ledelsen ikke bør stemme på generalforsamlingen, er ledelsens grep antageligvis innenfor loven. Det gjør det ikke mindre problematisk.

Ledelsen i Obos sier selv at mye har endret seg siden de ble etablert for snart 100 år siden, men at én ting står fast: «Hovedmålet er å bygge gode boliger til medlemmene våre».

Obos er i dag et enormt selskap som omsetter for 12–13 milliarder årlig og går med store overskudd.

Selskapet kritiseres for salg av leiligheter til 100 millioner, støtte til utbygging av E18 og nå sist salg av en stor del av et nytt boligprosjekt til et kommersielt utleieselskap, som attpåtil skal granskes eksternt av KPMG etter beskyldninger om kameraderi.

Alt dette lugger for mange. Det var jo ikke dette Obos skulle være? Det som skjer nå, er urent spill og høyst kritikkverdig.

Debatten handler om hva Obos egentlig skal være i 2021.

Dagens Obos virker milevis unna dette grunnperspektivet de er tuftet på.

Selskapet ble stiftet i 1929. Den kooperative tankegangen innen boligsektoren var så enkel som at en gruppe mennesker som ikke eide bolig, gikk sammen om å bygge dem og så eie dem i fellesskap.

Boligkooperativene bidro til at mange kunne bli boligeiere selv om man bodde i by, og selv om man bodde i leilighet. Denne modellen og organiseringen ble også støttet politisk.

I Oslo ble Obos valgt som kommunens byggende organ i 1935, og etter hvert fulgte andre byer etter med lignende avtaler med sine lokale boligbyggelag.

Etter krigen ble kooperativene enda mer eksplisitt del av norsk boligpolitikk. Det har i stor grad vært en suksess. Fra starten til i dag har Obos oppført over 100 000 boliger.

Når det er sagt, må vi selvsagt forvente at Obos først og fremst utøver sitt hovedoppdrag: skaffer bolig til sine medlemmer, i en tid der boligdrømmen for mange blir mer og mer som et mareritt.

Hele grunntanken bak samvirket som foretaksform er at det eies og bestemmes over av medlemmene.

Fordi Obos har en dominerende rolle i den norske boligforsyningen, har grepene de tar effekt på hele markedet. Om de gjør det, er det tross alt opp til medlemmene å avgjøre – og opp til dem å endre kurs om de er misfornøyde.

Hele grunntanken bak samvirket som foretaksform er at det eies og bestemmes over av medlemmene sine og har deres interesser som formål, ikke høyest mulig avkastning.

Samvirket bygger på historiske tradisjoner som demokrati, rettferdighet, åpenhet og sosialt ansvar. Dessuten har de historisk hatt et nedenfra-og-opp-perspektiv: Utviklingen drives fram av medlemmene.

Dagens Obos virker milevis unna dette grunnperspektivet de er tuftet på. Medlemmer melder om dårlig informasjon og lite demokratisk involvering fra ledelsen.

Det som skjer nå, er urent spill og høyst kritikkverdig.

Det er imidlertid synd hvis det som skjer i selskapet nå, fører til en debatt om samvirkemodellen som problem. Samvirkemodellens demokratiske virksomhetsstyring og prinsipp om delte gevinster, er tvert imot løsningen på en rekke utfordringer i samfunnet i dag.

I en tid der ulikheten øker, er slike måter å organisere oss på sårt tiltrengt. Det gir demokratisk kontroll ikke bare på egne omgivelser, men på samfunnet og økonomien.

Vi bør tilrettelegge for flere samvirker på mange områder. På boligområdet bør de revitaliseres.

Facebook-gruppen «Et medlemsstyrt Obos», som i skrivende stund har 2600 medlemmer, er et tegn på at medlemsengasjement er der, men har blitt forsømt av ledelsen.

I likhet med i tiårene etter krigen kan også modellen være essensiell til å løse boligpolitiske mål i dag.

Samvirket bør definitivt være et underbruk av medlemmene sine, som tross alt eier dem.

For å få flere inn på boligmarkedet må vi hente frem igjen det som historisk har vært en av pilarene for boligsamvirkene, nemlig den kontinuerlige byggingen og den demokratiske, folkelige kontrollen.

I dag er boligmarkedet med på å forsterke forskjellene i samfunnet. Skal vi stoppe en utvikling der sjansene dine på boligmarkedet i pressområdene avhenger av foreldrenes lommebok, og der helt vanlige folk kan glemme tanken om å bosette seg i nærheten av jobben sin, trengs en kraftig omlegging av norsk boligpolitikk.

Obos har selvsagt ikke skylden for alt som er galt med norsk boligpolitikk i dag, men de må respektere og etterleve de grunnleggende prinsippene for sin egen virksomhetsform. Så langt har Obos-ledelsen mislyktes med denne oppgaven.