Kronikk

Obos-ansatte utsatt for politisk svertekampanje

Enkelte politikere vil nekte oss Obos-ansatte å ha meninger og stemmerett fordi vi er ansatt i selskapet. Det er et angrep på våre demokratiske rettigheter.

OBOS hovedkvarter

Obos sitt hovedkontor i Hammersborg Torg i Oslo.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

I flere NRK-innslag den siste tiden er rollene i dramaet rundt Obos fordelt helt uten nyanser. Her beskrives en kamp hvor maktesløse medlemmer kjemper mot en mektig konsernledelse, og direktørkupp mot medlemsopprør.

NRK gjør forskjell på dem som har lov å skifte hatt slik det passer dem og de som ikke har det.

Skjult bak medieklisjéene foregår et alvorlig angrep på våre rettigheter, både som OBOS-ansatte og Obos-medlemmer.

Overskriftene til NRK 21.05.2021 følger den klassiske oppskriften for mediedramaturgi om konflikt: «Obos-medlemmer raser mot styret: – Aldri opplevd maken til arroganse» og «Medlemmene har kommet med 49 forslag om hvordan Obos kan bli bedre. Styret vil anbefale to av dem».

Mange forslag – få forslagsstillere

Ser man nærmere etter er det 18 forslagsstillere bak de 49 forslagene. Flertallet av forslagene er imidlertid framsatt av fire personer. Rødt-politikerne Andreas Lindrupsen og Jostein Starrfelt har levert en fjerdedel av forslagene.

Tilsvarende gjelder for to medlemmer i Sosialistisk Venstreparti som har påvirkningsarbeid og lobbyisme som levebrød; Benjamin Endré Larsen og Ingrid Wergeland.

NRK opplyser om deres bakgrunn fra partipolitikk og kommunikasjonsbransjen, men aldri uten at de understreker at de «uttaler seg som Obos-medlem».

Hvor går skillelinjen for når man uttaler det samme på vegne av partiet sitt og som OBOS-medlem?

Wergeland, som er kommunikasjonssjef og konstituert forlagssjef i Manifest, bagatelliserer dermed sin bakgrunn som tidligere NRK-journalist og politisk rådgiver for SVs stortingsgruppe slik at hun tilsynelatende uttaler seg som privatperson og OBOS-medlem, når hun lever av å påvirke som leder av ei tankesmie.

Hvem kan bytte hatter som det passer?

Hvorfor er dette så relevant for saken om Obos? Fordi det er dette hatteskiftet tidligere byrådssekretær og partileder for Oslo SV, Benjamin Endré Larsen vil nekte OBOS-medlemmene med ansettelsesforhold i boligbyggelaget Obos.

Larsen er fagsjef i arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Hans jobb er å bidra til å ivareta og styrke arbeidsgivernes interesser også hvis nødvendig, på bekostning av arbeidstakernes rettigheter.

Benjamin Endré Larsen har brukt mye av tiden sin denne våren på å angripe rettighetene til Obos-medlemmer som jobber i Obos.

Forslaget hans om å nekte ei gruppe Obos-medlemmer stemmerett på generalforsamlingen strider blant annet mot boligbyggelagslovens bestemmelser om at «alle andeler gir like rettigheter og plikter» og at «møteretten ikke kan avgrenses i vedtektene». Larsens forslag er også i strid med grunnleggende demokratiske prinsipper.

Krever at Obos-medlemskap skal settes til side

Boligbyggelagsloven skiller bare mellom boende og ikke-boende medlemmer. Larsen mener at våre Obos-medlemskap skal settes til side for våre ansettelsesforhold eller verv i Obos. Hva er forskjellen mellom dem, og hans ansettelsesforhold i Virke, Wergelands ansettelsesforhold i Manifest eller deres medlemskap og tidligere politiske verv og ansettelsesforhold i Sosialistisk Venstreparti?

Rødt-politikerne Starrfelt og Lindrupsen sine opptredener er også eksempler på bruk av to målestokker. Som henholdsvis medlem av Kontrollutvalget i Oslo og medlem av Helse, sosial- og arbeidskomitéen i Bydel Bjerke er begge politikere med viktige verv i Oslo kommune.

Sammen med flere andre Rødt-medlemmer, deriblant Tone Hoffmann, som gjentatte ganger har uttalt seg til NRK bare som «Obos-medlem», står de bak to helsides debattinnlegg i Dagsavisen og Nordstrands Blad om Obos. Hoffmann har undertegnet disse som Rødt-medlem.

NRK derimot omtaler både henne og Lindrupsen som Obos-medlemmer. Hvor går skillelinjen for når man uttaler det samme på vegne av partiet sitt og som Obos-medlem?

I strid med boligbyggelagsloven skal vi bli nektet å ha meninger og stemmerett fordi vi har for tett tilknytning til og engasjement for boligbyggelaget Obos.

Vil frata fagorganiserte rett til medvirkning

Som ansatt i Fellesforbundet burde Lindrupsen se en rollekonflikt og et etisk dilemma når han som privatperson og Rødt-medlem er aktiv i en aksjonsgruppe på Facebook som bedriver kronerulling for å begrense rettighetene til Obos-medlemmer med ansettelsesforhold i Obos.

I strid med boligbyggelagsloven skal vi bli nektet å ha meninger og stemmerett fordi vi har for tett tilknytning til og engasjement for boligbyggelaget Obos. Et boligbyggelag som vi er stolte medlemmer av, og en medlemsorganisasjon vi har valgt å bruke vår kompetanse og arbeidskraft på til medlemmenes beste. Hver tiende nordmann er Obos-medlem, på lik linje med oss.

Å antyde at Obos-medlemmer som jobber i Obos vil bruke sitt engasjement til skade for våre medlemmer, medmennesker, naboer, familier og venner er i beste fall ubetenksomt.

Når påstanden kommer fra erfarne partipolitikere og kommunikasjonsarbeidere er det neppe det.